Den andre store ryddebølgen

Siden jeg hadde min første store ryddebølge for et par år siden – da jeg blogget mer aktivt – har jeg holdt nivået ganske greit. Jeg har tatt noen runder i klesskapet eller bokhylla med jevne mellomrom, men jeg har ikke vunnet nytt land i kampen mot skrotet. På den andre siden har jeg kjøpt egen leilighet, tatt noen studiepoeng ved siden av jobb og gjort andre store løft.

Nå har jeg funnet roen i ny leilighet og funnet en form for rytme i livet, og jeg kjenner at jeg er klar for å komme videre i ryddingen. For eksempel fikk jeg slettet 3000 e-poster på to intense økter fordelt på to dager! Jeg har kun beholdt et par og tjue med viktig informasjon. Resten var enten reklame, som jeg slettet (og jeg meldte meg av listene), eller de inneholdt bilder og filer som jeg har systematisert i skyen min. Jeg tok også en runde i bildene på Facebook, der var det mye rart som hadde samlet seg opp over ti år! Hvor mange uklare bilder av akvariefisk fra London trenger man egentlig? (Svaret er null.)

Klesskapet fikk også en ny gjennomgang, denne gang med et mannlig blikk. En nyttig øvelse! Dessuten er det jo hyggelig å få hjelp, så ikke ryddingen blir et altfor ensomt strev.

En annen ting som fikk ekspressbillett ut av leiligheten var notatene fra de siste studiene jeg har gjennomført. Jeg må minne meg selv på at jeg ikke blir dummere av å kaste notater som jeg ikke leser. Kunnskapene må jeg uansett friske opp når jeg trenger dem, men da finnes det mer solide kilder enn det jeg har klart å knote ned dagen før eksamen.

Egentlig er mye av ryddingen en måte å  konfrontere og bekrefte seg selv på; jeg er fremdeles meg, også uten det-og-det synlige beviset på kompetanse. Opplevelsene mine er like ekte, selv om jeg ikke dytter bildene opp i fjeset på andre dagen lang. Det som teller er jo hvordan man møter hverandre i det daglige. Skal man være tilstede, og kunne se den andre, hjelper det å ikke ha hendene fulle av sitt eget.

Vanelogg på den minimalistiske måten

Jeg ser på Instagram at «habit trackers» (jeg fornorsker det til vanelogger) er en greie. De tar gjerne form av intrikate skjemaer med pent, håndtegnet design, der folk holder styr på sine daglige vaner ved hjelp av penner i alle regnbuens farger. Og det ser kanskje stilig ut på Instagram (søk det opp!), men jeg hadde blitt rimelig svett av å a) tegne i to timer før jeg kan ta fatt på livet mitt, b) ha fem ulike grader av daglig måloppnåelse og c) holde orden på ti ulike vaner hver dag.

Men det kan jo være nyttig å holde litt regnskap på vanene sine dersom man har et konkret mål, og/eller ønsker å bli litt bedre kjent med seg selv. Noen ganger er kanskje selvinnsikten avhengig av litt visualisering og konkretisering. Jeg skal altså ikke kritisere hele konseptet vanelogg, men jeg har tenkt litt rundt hvordan man kan ha en vanelogg uten at det tar overhånd:

• Maks tre vaner skal loggføres om gangen, og de skal være konkret formulert. F.eks. for en periode på 40 dager kan man ta tran, bruke tanntråd og ikke bruke penger på blader. Da kan man ha fokus på akkurat disse tingene.
• Mot slutten av perioden skal man ikke ha en belønning – det er jo ikke derfor man prøver å lage seg gode vaner! Man skal ha indre motivasjon, ellers feiler jo prosjektet før man har begynt. I stedet for en belønning kan man heller ta seg en liten stund til å reflektere. Hvilke utfordringer dukket opp underveis? Er det en vane man vil fortsette med, og vil man gjøre det på samme måte? osv.

Nå prøver jeg faktisk dette med vanelogg, for å se om det er noe for meg, men ut i fra prinsippene over. Og hvis det likevel viser seg å være mer stress enn hjelp, så er det jo bare å la det bli med den ene perioden.

For de som er interessert i mer om vaner, er ellers klassikeren Zen Habits verdt å minne om.

Dionysisk jul

Kjetil Rolness, vår alles mann i kitsch-spørsmålet*, har igjen skrevet om julen: «En svak anelse av jul.» Her skriver han at «[l]ess is a bore, i hvert fall til jul», og jeg er faktisk ganske enig. Julen skal være overdådig og mektig, man feirer jo faktisk at solen snur, og det er ikke smågreier! (Jada, en stund etter at julefeiringen var godt etablert begynte man å feire en bursdag også. Det er hyggelig det, men det er ikke min hovedgrunn for å feire jul.)

Rolness skildrer følgende interiør: «Vi ser en kritthvit, sparsomt møblert stue med murgulv badet i dagslys. I et hjørne står en vridd, naken grein oppi en sinkbøtte. Det er juletreet.» En grein! Dette handler ikke om minimalisme, men om å skulle utvise det største måtehold, og sette selvbeherskelsen sin på utstilling. I individualismens tidsalder gir det mening å stadig skulle markedsføre seg selv på denne måten («Se hvilken kontroll jeg kan utøve over meg selv»), men det er jo ikke særlig hyggelig eller koselig.

Er det en tid på året man skal hengi seg til dionysiske lyster, så er det jo nettopp i julen. Julen handler i bunn og grunn om å være sammen når vinteren er på sitt mørkeste, og skape litt lys og varme. Pynten, maten og musikken skal være storslagen og nærmest berusende, fordi det er det vi trenger når vi skal komme sammen og feire.

Det er andre måter å finne balanse i livet på enn å stille ut en grein og kalle det juletre. Man kan nøye seg med å bake en eller to slag kaker for å bytte med noen som baker noe annet, kjøpe litt færre gaver og pakke ned hele kalaset første januar, men la oss ikke glemme at julen handler om å feire lyset, varmen og fellesskapet.

 

*Kitsch, altså gjenstandene man beskriver som kitsch, har jeg lite til overs for. Livsholdningen Rolness beskriver i boken Vulgær og vidunderlig, er derimot interessant.

Ti ting det er på tide å bli kvitt

Det er ikke alltid man trenger å blogge selv – her har Bonansa listet opp ti ting (eller grupper av ting) man kan kvitte seg med. God vårrengjøring!

Ti ting det er på tide å bli kvitt

TV-fri påske

Jeg drister meg til å si det høyt: I påsken skal jeg IKKE se TV!

Grunnen er rett og slett at det har blitt for mye; iPaden blir til og med tatt med rundt i huset så jeg kan se Netflix når jeg henger opp klær. Det er jo for så vidt ikke feil i seg selv, da blir det mindre kjedelig å henge opp klær. Men det er så mye annet jeg også vil gjøre, som å lese fagstoff eller gå kveldstur, og det blir vanskelig hvis jeg fortsetter å se TV når klesvasken er hengt opp. Derfor tar jeg fullstendig TV-fri til og med mandag 06. april.

Etter påske skal jeg selvfølgelig følge med på Game of Thrones, jeg er jo ikke noen medie-asket heller, men måtehold blir nok mitt nye slagord på TV-fronten.

Hva vil du gjøre i påsken, og hvordan vil du rydde tid til det?

2015 i 2015

Ingenting er som en god utfordring, og nå tror jeg at jeg har funnet en! 2015 in 2015 Decluttering Challenge handler rett og slett om å kvitte seg med 2015 ting i løpet av året! Rachel på Nourishing Minimalism gjorde det samme i fjor, men da med 2014 ting.

Jeg aner ikke om jeg har 2015 ting en gang, men i følge utfordringen hennes er reglene opp til hver enkelt, så jeg er motivert for å ta tak i litt digitalt skrot også. Særlig når det gjelder jobb har det hopet seg litt opp med gamle undervisningsopplegg og andre greier i ulike mapper, både på maskinen og i diverse nettskyer. Det blir vel fort noen hundre om jeg setter meg ned og organiserer alt dette, og jeg kan jo til og med risikere å bli litt mer effektiv og få litt bedre oversikt. Ikke verst for litt ryddejobb.

Gratis e-bok (engelsk) om alt skrotet du har.

Kom over denne på Ello i dag. Det er en kort, minimalistisk e-bok om at du har for mye skrot. Sjekk ut her: http://youhavetoomuchshit.com/download/ 

Enklere nyttårsforsetter

Nå er riktignok ikke jeg den som kjører på med lange lister over nyttårsforsetter, men jeg tenkte i alle fall at jeg skulle drikke mer vann i år. Etter en uke har jeg allerede feilet. Jeg er faktisk tørst her jeg sitter.

Hva er så vanskelig med å drikke vann, tenkte jeg på vei hjem fra jobb i dag. Hvordan kan jeg få til dette her? Og så tenkte jeg at jeg må gjøre det enda enklere. Det må også være konkret. Mitt nye forsett er fra og med nå å drikke et glass vann til lunsjen på jobb, i tillegg til den vanlige kaffekoppen. Jeg forbyr meg ikke akkurat å drikke mer, men jeg må ha et mål jeg kan forholde meg til, så jeg starter der.

Man kan sikkert gjøre det samme med alle slags forsetter, for eksempel: Ikke “spise sunnere”, men lage middag fra bunnen av hver tirsdag. Ikke “være mer effektiv på jobb”, men ta bort Facebook-fanen i nettleseren når man retter stiler. Ikke “ha mer kvalitetstid med barnet”, men stille barnet et autentisk spørsmål (som inviterer til samtale) hver dag.

Jeg tenker rett og slett at det å holde seg til ett enkelt og konkret forsett kan være vel så produktivt som å kaste seg ut i en total make-over. Less is more, som man sier.

Noen tips for en jul med mindre stress

Bak kun én sort julekaker, men gjerne tre- eller firedobbel oppskrift når du først er i gang. Bytt med et par-tre venner som baker noe annet enn deg, og vips så er du i mål.

Se om du kan kutte et par navn av gavelista – kanskje kan du avtale teaterbesøk eller en annen aktivitet med venninna i stedet for gaveutveksling?

Ingen dør om det ikke følges et strikt skjema for når ting skal skje. Pinnekjøttet er ferdig når det er ferdig. Stikkordet for julefeiringen er flyt, og husk at det er viktigere å ha det gøy enn å ha det perfekt.

Har du flere tips?

Souvenirer

 

Jeg har tidligere skrevet om souvenirer, her er en enklere variant av samme budskap. Man kan vel aldri få det for enkelt? 🙂 Kilde: http://heltnormalt.no/truthfacts/2014/06/03