Oppsummering: forbruksfaste

Da er februar over, og med unntak av det ene skjerfet som overfalt meg i en butikk (ok, jeg hadde nok en finger med i spillet selv også), har jeg holdt forbruksfasten hele måneden.

Det har vært et interessant eksperiment, og jeg har lært et par ting om meg selv, penger og forbruk. I dag gikk jeg en runde i butikker for å øke vanskelighetsgraden på forbruksfasten siden det var siste dagen i februar, men det var rett og slett ingenting jeg hadde lyst på. Jeg så jo at butikkene hadde mange fine ting, men nå har jeg blitt så vant til å argumentere mot kjøpelysten at ingenting egentlig fristet i mer enn to sekunder før det gikk over.

Jeg har lært at jeg egentlig ikke trenger så veldig mange ting, og jeg har lært å skille bedre mellom ting jeg virkelig trenger og ting jeg bare har lyst på. Jeg har også lært at det er mye penger å spare på å forbruke mindre. Mange bekker små, osv.

Jeg har bestemt meg for ikke å videreføre forbruksfasten i mars, rett og slett fordi jeg mener at jeg ikke trenger det. Det er som tidligere nevnt ikke noen konkurranse i å “holde seg” lengst, så jeg velger snarere å ta med meg lærdommen videre i form av en slags livsstilsjustering: Ja, jeg kommer til å kjøpe ting i fremtiden, men langt i fra så mye som før.

28 før 28

Når man har kommet et stykke på vei i prosessen med å rydde ut er det lett å stagnere. De tingene som helt åpenbart er skrot har forsvunnet, og man må begynne å se på “tvilstilfellene”, gjenstander med sentimental verdi og så videre.

I slike situasjoner der man vet at man vil kvitte seg med mer skrot, men ikke klarer å ta en avgjørelse når man står og skal rydde ut, føler jeg at små mini-utfordringer kan sparke igang prosessen igjen.

Jeg har gitt meg selv en mini-utfordring: Rydd ut 28 ting før 28-årsdagen! Motivasjonen min er at jeg kan møte et nytt år i livet med litt blankere ark.

Men mini-utfordringer kan være så mye, min “28 før 28”-utfordring er bare en av mange måter å utfordre seg selv på. Hva med å finne en ting som kan ryddes ut i hver reklamepause når du ser TV en kveld? (Bonus: Du slipper å se reklame.) Eller hva med å utfordre samboeren til å konkurrere om hvem som finner mest mulig skrot på ti minutter? Her er det bare kreativiteten som setter grenser. Det handler om å ha det gøy og finne gnisten igjen, så man kommer i mål og får det oversiktlige og ryddige hjemmet man ønsker og det pusterommet man trenger.

Lister

Lister kan være glimrende hjelpemidler når man ønsker en mer minimalistisk hverdag. Jeg lager for eksempel ofte lister over ting jeg må huske å gjøre. Det å få tanker ut av hodet og ned på papiret føles godt, og når man får ryddet alle framtidige oppgaver og prosjekter ut av hodet er det lettere å konsentrere seg om det man holder på med her og nå. 

Jeg tror listene mine fungerer godt fordi de er – åja, du gjetter det nok – minimalistiske. Det står få, men viktige, punkter på dem. Slik unngår man at viktige oppgaver drukner i alle de trivielle gjøremålene og blir glemt, og man tvinges også til å prioritere litt når man lager listene. Det er umulig å rekke alt.

Til syvende og sist er det listene som skal jobbe for deg, ikke omvendt.

Når man ikke ser skogen for bare trær

“Vi har ingenting å spise.”

“Jeg har ingenting å ha på meg.”

Har du noensinne stått foran et stappfullt kjøleskap eller klesskap og tenkt noe lignende? Det har jeg.

Heldigvis har jeg etterhvert litt orden i klesskapet etter måneder med rydding, men kjøkkenet forblir hjemmets akilleshæl. Brukte vi bare halve nudelpakken i woken, går resten i skapet og glemmes. Linser, pasta i mange varianter og tre ulike sorter sukker er bare noe av det som kjemper om oppmerksomheten når døren åpnes igjen. Fordi det er så uoversiktlig, er det ikke alltid at vi kommer på å bruke noe fra skapet når vi planlegger middag eller skal bake, og dermed hoper det seg opp med nye halve nudelpakker og lignende. Vi har til og med begynt på en ny liten tørrvarestabel midt på kjøkkenbenken fordi skapet er fullt, og likevel “har vi aldri noe å spise”.

Når mat blir liggende på denne måten er det skrot. Hver gang jeg kikker i skapet får jeg små stikk av dårlig samvittighet for å være så lite flink til å bruke opp det vi kjøper, samtidig som det er for uoversiktlig til å ta tak i problemet når man står der og skal trikse opp middagen. Det er altså på tide med en mer grundig opprydning!

Jeg velger å løse dette på følgende måte, og selv om det på ingen måte er en fasit, håper jeg at dere som kjenner dere igjen kan finne litt inspirasjon også:

  • All mat må ut av skap og kjøleskap.
  • Hyller vaskes – her skal vi starte med blanke ark!
  • Ting som har gått ut på dato eller på andre måter er ødelagt kastes.
  • Resten vurderes etter hvor sannsynlig det er for at det blir spist. Her må man være ærlig og nådeløs. 
  • Det som står igjen sorteres og plasseres tilbake i hyllene etter et system.

Med et nytt system på plass, håper jeg at det blir lettere å bruke kjøkkenet. Et ryddig og oversiktlig kjøkkenskap vil forhåpentligvis inspirere til større kreativitet for å få brukt opp det vi har.

Tilståelse

Image

Jeg kjøpte et skjerf i dag. Omtrent halvveis i forbruksfasten har jeg rett og slett brutt reglene og kjøpt meg et skjerf. Det var i alle fall ikke et impulskjøp, da jeg har siklet på det i et par uker. Nå var det på salg, så da slo jeg rett og slett til, selv om jeg er midt i forbruksfasten.

Når det er sagt, så hadde jeg helt sikkert overlevd uten et nytt skjerf. Jeg har ganske mange skjerf fra før. Men de er alle i mørke farger, så jeg hadde lyst på et friskt og vårlig skjerf. Denne problemstillingen kalles ofte ‘want vs. need’ i mange engelskspråklige blogger om minimalisme som jeg leser, og det kan ofte være vanskelig å skille mellom hva man trenger og hva man har lyst på. Jeg innrømmer at jeg rett og slett bare hadde lyst på skjerfet, jeg trengte det ikke. Jeg tror det er viktig å være klar over dette skillet, så man ikke går rundt og lurer seg selv til å tro at man “trenger” alt mulig rart. Da kan mye unødvendig forbruk kamufleres, og vi kan tro at vi er kjempeflinke uten å være det. Jeg mener det er viktig å være litt bevisst når man kjøper noe, og ikke minst at man tør å være ærlig overfor seg selv.

Men hva nå? Jeg har kjøpt et skjerf, som jeg ikke en gang trengte. Det betyr ikke at jeg er mislykket og har feilet totalt og at jeg må kjøpe som en gal resten av måneden. Jeg merker på lommeboka at jeg tross alt har holdt fasten alle de andre dagene i februar, og det er mange dager igjen. Minimalisme er ikke svart/hvitt, enten/eller. Jeg fortsetter å rydde ut skrot fra skuffer og skap (jeg ryddet ut tre gamle skjerf i mørke farger da jeg kom hjem i dag), og jeg fortsetter forbruksfasten. Opp igjen!

Bøker

Bøker må være noe av det vanskeligste å rydde ut. Argumentene for å beholde dem er mange: De har ofte kostet en del penger, de ser gjerne pene ut, og ikke minst representerer de alt vi har lest og kan. Derfor har jeg spart på bøker i alt for mange år, og drasset dem med meg fra hybel til leilighet til ny hybel og til ny leilighet, ofte uten å ha åpnet dem en eneste gang mellom hvert flyttelass.

Men nå begynner de å finne veien til papirbosset (bøker fra studietiden som er fulle av gul tusj) eller Fretex (bøker som fremdeles ser greie ut og som fortjener et nytt liv). Bare i dag har seks nye bøker funnet veien ut.

Jeg blir ikke rik av å kaste eller donere bort bøkene, men jeg blir ikke rik av å ha dem stående i hylla heller. I verste fall kan man risikere at det å beholde bøker koster penger i form av at man trenger en større leilighet for å ha dem stående på utstilling. Ja, de har kostet penger en gang i tiden, men den eneste måten jeg kan få tilbake noe av pengene er å ha garasjesalg, og det er ikke nødvendigvis verdt arbeidet. Argumentet om at de en gang har kostet penger er rett og slett ikke et godt argument for å spare på bøker man har lest en gang og aldri kommer til å lese igjen.

Så er det estetikken, da. Mange bøker er rett og slett nydelige, med fine farger og flott design. Hvem vil vel ikke ha slikt stående framme? Til en viss grad kan bøker pynte opp riktig så fint. Men om de blir for mange, drukner de bare i rotet. Og dersom de ikke en gang blir lest, kan man like så gjerne henge opp et fint bilde. Jeg tror at det å spare noen få, relevante og pene bøker kan være riktig, da kommer de gjerne også mer til sin rett. Men hyllemeter etter hyllemeter med bøker kan fort bare rote til hele rommet.

Til sist er det argumentet om at bøkene blir et slags bevis på alt vi har lest og kan. Den gode smaken vår står på utstilling i stua. Alle fagbøkene signaliserer hvor beleste og lærde vi er. Noen bøker, gjerne klassikere, kjøper vi kanskje fordi vi “burde” lese dem, og så står de der i hylla og maser om oppmerksomhet og gir oss dårlig samvittighet fordi vi enda ikke har lest dem. Slik henger vi fast i fortiden og framtiden. Blir det da rom til å kjenne etter hva man er mest opptatt av i dag?

Framover kommer jeg i større grad til å benytte meg av det lokale biblioteket mitt eller e-bøker for lesestoff av typen man bare leser en gang. Jeg kan nok vurdere å legge penger i en bok som jeg vet vil bli mye brukt (for eksempel en ordbok i språket jeg holder på å lære meg), men man kommer langt med internett også. Slik håper jeg å kvele rotet før det kveler meg, ved å stoppe tilførselen av nytt skrot samtidig som jeg fortsetter å rydde ut.

Noen ganger innebærer veien mot en mer minimalistisk livsstil at man må se på argumentene og unnskyldningene man forteller seg selv og prøve å knekke dem. Ofte er det frykt som holder oss tilbake – skal jeg være ærlig tok det litt tid før jeg lærte å stole nok på meg selv og kompetansen min til å begynne å rydde ut gamle fagbøker. Jeg mener det er viktig at man konfronterer seg selv med jevne mellomrom for å komme videre i livet, og her kan minimalisme være et viktig virkemiddel.

Omvendt shopping

Forbruksfasten min er godt i gang, og jeg har begynt å tenke nye tanker rundt fenomenet shopping, særlig når det gjelder image og stil.

Ofte kjøper vi nok nye ting fordi vi håper at de skal uttrykke til omverdenen hvem vi er. Klær, musikksmak osv. skal mellom annet kommunisere identiteten vår til andre, og det kan være fristende å kjøpe masse nytt i håp om å kunne uttrykke seg klarere gjennom stilen man har.

Men la oss snu det hele på hodet: Hva har du i skapet fra før som uttrykker noe helt annet? Har du spart på klær fra en fase i livet du egentlig er ferdig med? Står det CDer i hylla som du ikke lenger hører på? Det er kanskje på tide å kaste ut Absolute Music 12 hvis du egentlig bare gremmes når du minnes fjortisfestene og dessuten hører mest på metal.

Siden jeg nå ikke skal kjøpe noe nytt i hele februar, ser jeg på hvordan jeg kan forbedre meg gjennom å ta bort noe i stedet for å legge til. Så langt i februar har jeg kvittet meg med tre gensere, ett skjerf, tre CDer, fem DVDer, halvannet kilo notater fra studietiden og to kokebøker (de oppskriftene jeg faktisk bruker, fem stykker, har jeg tatt vare på). Det føles godt!

Jeg kaller dette omvendt shopping. Man kan få en mer gjennomført stil ved å rydde ut de tingene og klærne man har som feilkommuniserer i stedet for å kjøpe noe nytt.

Skulle man likevel ønske å kjøpe noe nytt senere, tør jeg påstå at man med et ryddig og oversiktlig utgangspunkt vil gjøre langt smartere kjøp: Når man vet hva man har, er det også lettere å vite hva man trenger – og hva man ikke trenger.