Identitet, fantasier og skrot

Jeg vil gjerne dele det blogginnlegget som kanskje har inspirert meg mest av alle: Miss minimalist skriver om hvordan vi samler på skrot fordi vi ser oss selv på en måte som avviker fra virkeligheten, vi har en (eller flere) fantasi-identitet(er). Problemet utarter seg når man begynner å skaffe seg alle mulige gjenstander som skal bygge opp under denne fantasi-identiteten, og man kommer i utakt med den man egentlig er. Hun lister opp en mengde eksempler i blogginnlegget sitt, så det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen!

Det er heller ikke vanskelig å tenke seg at alle disse gjenstandene hoper seg opp og blir liggende som skrot. Skrot kan tynge oss ned og gjøre oss passive, og da minker sjansene for at vi faktisk gjør noe med drømmene og evnene vi har.

Jeg mener selvfølgelig at minimalisme er en god motvekt mot dette fenomenet. Miss minimalist oppsummerer det slik:

Ironically enough, decluttering my fantasy self gave me the freedom and resources to turn my dreams into reality.

Når man kontinuerlig rydder ut skrot fra livet sitt må man nemlig hele tiden gjøre nye valg og stille spørsmål ved valgene man har tatt tidligere:

  • En hobby er kanskje ikke like interessant lenger? Ut med tilbehøret!
  • Hva vil du egentlig gjøre i morgen? Kvitt deg med forpliktelsene som står i veien for det du helst kunne tenke deg å bruke tiden din på.

Om vi ikke stiller spørsmål ved oss selv og våre daglige vaner og forbruksmønstre, vil skrotet bare hope seg opp fordi vi aldri tar de valgene som fristiller oss. Ved å reflektere jevnlig over seg selv og hvor man vil, tror jeg også at det at blir lettere å forbruke mindre – men smartere – fordi man rydder ut fantasi-identitetene før de fyller huset med skrot.

Advertisements