Feriefølelsen

Noe jeg av og til bruker som en rettesnor når jeg rydder ut av hyller, skap og timeplan er feriefølelsen. Jeg tror alle vet hva jeg mener her: Noen velger storby, andre reiser til stranda og noen drar på fjellet, men felles er at man kommer seg vekk fra “hverdagens kjas og mas”. For meg er det viktig å ikke overpakke, ikke overplanlegge og å bo sånn passelig greit på ferie. Det å kunne rusle rundt etter innfallsmetoden og ikke ha med oppgaver i bagasjen (noen pakker jo til og med jobben med seg!) er noe av det som gir meg feriefølelse.

Men hva med å snu litt på det? Kan hverdagen ligne mer på ferien (uten at man nødvendigvis blir mindre produktiv eller jobber redusert)? Hva er overflødig i det typiske hjemmet og det typiske livet som gjør at hverdagen blir så mye mer masete enn ferien? Overplanlegger vi kanskje hverdagen eller overfyller hjemmene våre? Og hvor blir den dårlige samvittigheten av når vi er på ferie? Er vi for strenge med oss selv i hverdagen?

Helt ferie kan jo hverdagen aldri bli, de fleste av oss har for eksempel jobber å gå til, gjerne til faste tider. Vi har også mye hjemme som vi trenger og tar vare på, selv om vi ikke tar det med på ferie (vinterjakka blir ikke med til syden). Men mye kan vi faktisk gjøre noe med, og det er kanskje naturlig å begynne i det små. Jeg velger å ikke prøve å komme med noen fasit, hverken for min egen del eller andres, da jeg er et sted i prosessen selv. Men jeg vil likevel fremme feriefølelsen som noe positivt som vi kan være mer oppmerksomme på og gjerne prøve å finne i hverdagen.

Advertisement

Reduce Month over all forventning

Siden jeg bestemte meg for at Reduce Month ville være en passelig utfordring for mai, har skrotet virkelig begynt å finne veien ut! Den opprinnelige utfordringen var å rydde ut 31 ting, men lista har blitt ganske mye lengre allerede:

4 telysholdere, 1 ring, 2 par øredobber, 3 smykker, 1 anheng, 1 genser, 5 souvenirmynter, 2 ark med glansbilder, 1 halvfullt ark med klistremerker, 20 CDer, 1 mappe, 12 bøker, 1 kaketine, 3 blader, 1 minikommode, 2 metallbokser, 1 fuktsluker, 3 kjøkkenredskaper og 2 utslitte kluter.

Totalt 66 ting!

Nå skal det sies at noe av dette kom fra boden, der vi legger ting vi er usikre på om vi skal beholde eller rydde ut. Men likevel, det føles veldig godt å få tatt en endelig avgjørelse på disse tingene også.

Det er også fint å se at det å gi seg selv en liten utfordring ofte kan være nok til å utløse et større skred. Når de “store” bloggerne innen minimalisme-feltet sier at man skal begynne i det små, tenker jeg at det har noe for seg også når man har kommet langt. Små, små steg, så kommer vi videre også når vi begynner å miste den første piffen.

Og resultatene begynner da også å vise seg. Det blir lettere og lettere å finne det vi trenger i hyller og skap, og det er veldig greit å holde det ryddig hjemme. Den dårlige samvittigheten over å ikke ha lest den og den klassikeren lettet som dugg for solen da bøkene ikke lenger sto i hylla og maste på meg. Jeg kjenner at jeg ser fremover i mye større grad enn før, i stedet for å henge igjen i fortiden. Så jeg fortsetter!

Pakk vekk vinterjakka, det er vår!

I vårt klima, med fire årstider, går det ikke an å være ekstrem-minimalist i klesveien. Man må nødvendigvis ha et par ulike jakker og sko/støvler, alt etter været, ellers blir det mildt sagt ukomfortabelt å oppholde seg utendørs store deler av året. Men man trenger ikke å ha alt fremme til enhver tid!

Nå er endelig våren her, og det går an å legge vekk vinterjakka og vottene for denne gang. Husk forresten å vaske og stelle med vintertøyet før du pakker det vekk, så er det så mye greiere å finne det fram igjen når det går mot mørkere og kaldere tider igjen. Selv foretrekker jeg å pakke alt ned i en eske som jeg har stående i et skap, og jeg bruker den samme til sommer- og vintertøy siden det åpenbart ikke skal ligge der samtidig. Det er selvfølgelig mulig å lagre klær som ikke passer årstiden andre steder også, det viktigste er å få det ut av syne og ut av veien slik at man kan møte den nye årstiden uten alt for mye rot.

Så for å konkludere: Man må nødvendigvis ha nok tøy til å kunne møte de ulike årstidene etterhvert som året går, men sørg for at det kun er klær som faktisk blir brukt i den aktuelle sesongen som henger fremme. Da blir det oversiktlig og greit – og kanskje en ledig knagg til jakka til en besøkende også.

Reduce Month

Jeg hadde egentlig tenkt å ta det litt rolig med å rydde ut fysiske gjenstander for tiden og heller kjenne litt etter og tenke meg om før jeg pusher videre, men jeg merker at jeg blir veldig rastløs av å stå stille i denne prosessen. Så da tenker jeg at rolig fremgang kan være riktig, da håper jeg også å ha tid til alle de andre prosessene som til enhver tid foregår i livet uten at det å rydde ut blir en for stor del av hverdagen.

Dave Bruno, som i utgangspunktet er kjent for å være litt i den ekstreme enden av minimalisme der han levde med under 100 ting i ett år, har en mer moderat utfordring til de av oss som ønsker det. Han kaller det Reduce Month, og det går rett og slett ut på å rydde ut en ting for hver dag i måneden. I mai er det 31 dager, så jeg skal kvitte meg med 31 ting før juni.

Foreløpig har jeg bare ryddet ut fire telysholdere, men det er lenge igjen av mai enda. Oppdatering følger!

Ting jeg klarer meg uten 2

Veien mot en mer minimalistisk livsstil er lang. Hadde vi ikke hatt følelser eller minner knyttet til tingene våre kunne hvem som helst ha tømt leiligheten sin på noen timer. Men for de fleste av oss er det å redusere skrotet i huset en langsom prosess, kanskje så langsom at det er vanskelig å se fremgang? Noen ganger ser jeg meg også litt blind på alt jeg fremdeles har liggende, slik at jeg glemmer å feire det jeg ikke lenger bruker tid, penger eller energi på.

Baderommet er kanskje et sted der dette gjør seg gjeldende, for jeg har jo absolutt mange nok produkter på badet til å se litt ordentlig ut. Minimalisme handler som sagt ikke nødvendigvis om forsakelse eller å redusere til det punktet at det hoper seg opp med andre problemer. Uten bodylotion eller håndkrem overlever jeg ikke vinteren, bare for å nevne noe. Selv om jeg prøver å begrense antall produkter i skapet på badet, så synes jeg altså fremdeles at det ser ganske fullt ut. Så nå tenkte jeg å ta en titt på det jeg ikke har, sånn for å minne meg selv på at jeg tross alt har kommet et stykke på vei:

Jeg har ikke parfyme. (Det sluttet jeg å bruke da jeg var gravid, og jeg savner det ikke.)

Jeg har ikke løsvipper eller vippetang.

Jeg har ikke hårstylingprodukter eller krøll-/rettetang.

Jeg har ikke selvbruningsprodukter.

Jeg har ikke hårfarge/farger ikke håret.

Jeg har ikke neglelakk.

Jeg kan sikkert føre flere punkter på listen, men dette er kanskje de mest vanlige produktene jeg kom på. Og bare for å ha det helt på det rene, denne listen er ikke en skryteliste for å late som om jeg er bedre enn andre. Noen har kanskje et reellt behov for løsvipper, hva vet jeg? Jeg bruker også noen produkter som mange andre klarer seg uten. Men jeg håper at den kan inspirere til å tenke nytt om hva vi egentlig trenger i hverdagen. 

Noe som jeg er opptatt av er det å stole mer på at man er god nok uten all verdens staffasje. Det er selvfølgelig fint å se litt skikkelig ut, men man kommer langt med lite.

Ja!

Minimalisme kan fort framstå som en øvelse i å si nei, i alle fall i begynnelsen når man bruker en del tid på å rydde ut det som man ikke lenger har bruk for og gjerne også setter på bremsene i butikken. Men, som jeg var inne på i forrige innlegg, så blir det etterhvert plass til noe annet i stedet for det man kutter ut. Selv prøver jeg å få mye tid til datteren vår, og jeg vil ha muligheten til å være spontan og kunne si ja til ting. Yoga står også høyt på lista over ting jeg gjerne vil ha mer tid til, og selvfølgelig liker jeg å reflektere og uttrykke meg gjennom å skrive.

Brooke skriver i bloggen Slow Your Home om akkurat dette i dag. I innlegget viser hun til en del eksempler, men det viktigste poenget etter min mening oppsummerer hun slik:

But this idea of simple living isn’t about withholding pleasures, going without joy or embracing a life of scarcity. It’s about setting yourself free.

Eksemplene hun så lister opp kan være inspirerende, men til syvende og sist handler det om å være fri til å fylle livet med det man selv finner givende. Slik sett kan idéen om minimalisme tilpasses etter behov og ulike livsfaser. Men felles for mange er kanskje at det å kjøpe pynteputer dagen lang kommer et godt stykke lenger ned på prioriteringslista om man får tid til å kjenne etter på hva man egentlig kunne tenke seg å gjøre her i livet.