Link: Top Items You Can Declutter Now!
Jeg må bare dele denne: En fin oversikt over steder man kan begynne å rydde ut hvis man ikke helt vet hvor man skal ta tak først. Dette er heller ikke gigantiske prosjekter, så man har alltids tid til å få unna et punkt eller to på lista. Jeg merker meg særlig at når det gjelder steder som nattbord og sidebord så foreslås det å kanskje bare kvitte seg med hele møbelet, så har man færre steder som tillater opphoping av skrot. Ikke dumt.
Jeg elsker kaffe i alle varianter. Det mest minimalistiske er kanskje for noen å bare drikke svart kaffe, men jeg mener at det skal være litt deilig å leve også. Nå som sommeren endelig har kommet til Bergen ville jeg lære meg å lage gresk iskaffe (frappé).
Etter å ha funnet en oppskrift (se under) og handlet ingredienser skulle jeg sette i gang. Men problemet er at ingrediensene skulle ristes med en shaker. Jeg har da ikke en shaker, så jeg sto litt rådvill noen sekunder før jeg trikset samboerens termokopp ut av skapet. Den har tett lokk, og som bonus ble jeg ikke kald på fingrene heller! Det hører med til historien at samboeren aldri har brukt denne termokoppen, og jeg har hatt lyst til å kaste den lenge. Men nå bruker jeg den, og begge er fornøyde. Alternativt hadde jeg nok bare brukt et tomt og vasket syltetøyglass med skrulokk.
Det viktigste poenget mitt er at det i alle fall går an å lage ikke-minimalistisk og fancy kaffe på en litt mer minimalistisk måte, altså uten å fylle huset med ekstra gjenstander. Uansett, det ble frappé til slutt, og jeg tviler på at en shaker hadde gjort nevneverdig forskjell på resultatet:
For de som er interesserte, så er oppskriften (for et glass) som følger: 2 ts instant coffee og 2 ts sukker ristes i termokopp, syltetøyglass eller det du har for hånden sammen med litt vann og to isbiter. Når det skummer skikkelig helles kafferøren over i et glass fylt med flere isbiter. Hell over valgfri melk. Det kan være aktuelt å putte oppi et sugerør eller en skje til å røre ut eventuelle sukkerkorn med som enda ikke har løst seg helt opp. God sommer!
Det kan noen ganger se ut som at en minimalismebloggers liv følger en oppskrift omtrent som denne her:
Og så deler minimalismebloggerne seg: Noen blogger videre, går dypere inn i emnet og deler både refleksjoner, meninger og filosoferinger. Noen får “guru”-status, andre blir nesten kult-klassikere og noen forblir relativt anonyme. Men de skriver videre om minimalisme og relaterte emner.
Den andre gruppen slutter å blogge for å gjøre noe annet. De har ikke mer unødvendig å fjerne fra livene sine, så de legger ut på nye eventyr. Bloggen blir på en måte det siste man rydder ut av livet sitt for å kunne realisere andre drømmer. Men vi andre kan gjerne ta en titt i arkivene, mange av bloggene ligger fremdeles på nett. Her er en liten oversikt over noen av de nedlagte/inaktive minimalismebloggene:
Zen Family Habits – Leo Babauta skriver fremdeles på zenhabits.net og mnmlist.com
simplify your life – Danny har lovet å komme tilbake, men han har ikke vært aktiv på en stund
miss minimalist – Francine Jay prioriterer barnet for tiden, men det postes fremdeles gjesteinnlegg fra Real Life Minimalists (altså “deg og meg”, man kan skrive inn)
100TC – Dave Bruno vil ikke poste mer på 100 Thing Challenge, men han skriver fortsatt på guynameddave.com
Far Beyond The Stars : The Archives – Everett Bogue er nå mer opptatt av noe han kaller augumented humanity (jeg har begrenset innsikt i emnet og vil ikke prøve meg på en forklaring), og har altså gått videre til nye prosjekter
Så, det var de jeg klarte å hoste opp i dag. Det vil alltid være noen som slutter å blogge, og nye stemmer kommer til. Selv håper jeg på flere norske/nordiske stemmer; jeg føler for eksempel at det fremdeles er et stykke å gå før vi har et velfungerende norsk/nordisk begrepsapparat for emnet minimalisme, så jeg håper på litt drahjelp. Jeg har forsøksvis oversatt clutter med skrot og de-/unclutter med å rydde ut, men det er nok mer å hente på språksiden enda. I mellomtiden kan vi ta en kikk i arkivene til de som har vært før oss.
Jeg lastet ned appen Headspace i går for å prøve det gratis tidagersprogrammet med mindfulnessøvelser. Nå er jeg bare helt frelst; den timinutterspausen hver dag trenger jeg.
En ting er mindfulness i seg selv, som på linje med minimalisme kan være et nyttig verktøy. Men det å definere et tidsrom hvor man bare gjør én ting er en god øvelse uansett hva man gjør. Det er fort gjort å prøve å multitaske, men man ender ofte bare opp med fragmentert “busywork”.
Det nytter for eksempel ikke å gå gjennom e-post samtidig som man skriver en presentasjon, alle avbrytelsene gjør at man mister tankerekkene og bruker lengre tid totalt. Gi deg selv lov til å fokusere på en ting om gangen, og la e-posten vente. Gjør mindre, og få gjort mer.
Fordelen med Headspace er at noen andre har definert pausen for en, det kan være lettere å komme i gang med singletasking-vanen om man har litt hjelp utenfra. Jeg slettet også en annen app først for å få plass til Headspace uten å føle at det kommer oppå alt annet. Men for noen kan det å laste ned og bruke en slik app oppleves som en ekstra forpliktelse mer enn det er nyttig, og da kan man bruke enklere teknikker. Hva med å nyte morgenkaffen uten annen distraksjon enn utsikten fra vinduet?
I går fikk jeg en hyggelig kommentar her på bloggen som også etterlyste mer om barn og leker i et minimalistisk perspektiv. Dette skriver jeg gjerne om! Jeg og samboeren har en jente på snart 13 måneder, og det har da blitt noen refleksjoner i løpet av det siste året. De viktigste poengene jeg har å bidra med når det gjelder leker/ting kan oppsummeres slik:
Disse punktene går litt inn i hverandre, for eksempel vil det nok lett bli færre leker om man går for kvalitet framfor kvantitet. Men det siste punktet vil jeg gjerne understreke litt ekstra. Det er ikke i utgangspunktet noen motsetning mellom kjærlighet og ting, men tidsklemma er reell for mange og foreldre kjøper seg kanskje ut av dårlig samvittighet til tider. Problemet er bare at det ikke hjelper (på lang sikt). Jeg er overbevist om at det viktigste vi kan gi barna våre er kjærlighet; jeg regner det blant basisbehov som mat og klær. Kjærlighet på barnespråk er tid. Man trenger ikke å slutte i jobben, men å bytte ut den ene nettavisen eller tilsvarende (det online strategispillet er IKKE din “zen garden” – det er et tidssluk, tro meg) med å sette seg på gulvet i ti minutter og bygge Duplo med barnet kan være en fin start.
Men jeg tror også vi som er foreldre kan bli flinkere til å minne oss selv på at barn faktisk ønsker å delta i voksenverdenen, med alle slags trivielle gjøremål som hører til. Datteren vår kommer løpende med ett og ett klesplagg når vi henger opp klær, og hun er ellers opptatt av alt som vi er opptatt av. Vi prøver å involvere henne når vi kan. Jeg tror mye kan gjøres til en lek, samtidig som det underbygger barnets følelse av tilhørighet og å bidra.
Men tilbake til lekekassen. For oss er det et slags mål å ha få, men gode, leker. Med unntak av lekematta og noen kosedyr har vi ikke flere leker enn hva som får plass i lekekassen. Det er heller ikke noe poeng for oss at alle lekene skal være tilgjengelige til enhver tid. Når hun vokser fra en leke ryddes den ut av lekekassen, og leker vi har som kanskje er litt over hennes alder tar vi fram av og til og prøver sammen med henne for å se om de kan få plass i lekekassen. Vi tømmer heller ikke hele lekekassen ut over gulvet på en gang, men lar henne ta ut ting selv i løpet av dagen. Jeg håper at vi har funnet en balanse der hun har nok å leke med uten å bli overveldet.
Til slutt vil jeg dele en blogg skrevet av mellom andre Leo Babauta: Zen Family Habits. Den har ikke vært oppdatert på lenge, men arkivet er fullt av gode artikler for videre lesing om barn, familie og minimalisme.
Alle har (minst) et prosjekt som man sparer til en regnværsdag, for eksempel:
Her er et forslag: Gjør det nå! Få dette prosjektet ut av systemet, det er da nok å tenke på her i verden om vi ikke skal gå og dytte småoppgaver foran oss hele tiden. Det er på tide å rydde i listen over gjøremål.
Jeg hadde i alle fall en nydelig kveldstur til resirkuleringsstasjonen i sted, og det er merkbart lettere å finne roen hjemme når man ikke har gangen full av papp. Nå hiver jeg meg over neste prosjekt, som er å organisere matoppskrifter. Jeg prøver nemlig å ha minimalt med kokebøker, og har heller favorittoppskriftene i en liten arkivboks (bilde her for de som lurer på hva jeg mener). Målet er å kutte enda en kokebok fra samlingen – da har jeg bare en igjen!
Hva er ditt prosjekt?
Når man prøver å leve minimalistisk kan det være nyttig å se litt på hvilke ting som kan ha flere funksjoner, og hvilke ting man da i neste rekke kan kvitte seg med eller unngå å kjøpe. En god kjøkkenkniv kan for eksempel eliminere “behovet” for eggedelere og hvitløkspresser.
Men i dag vil jeg snakke om mandler. Fire mandler lindrer halsbrann like godt som en av de der digre tablettene fra apoteket. Den påstanden står jeg inne for, jeg var flittig bruker av begge løsninger da jeg var gravid. Men forskjellen på disse to alternativene er at når man ikke lenger har halsbrann har mandlene fremdeles en funksjon (som snacks eller ingrediens i mat), mens tablettene blir liggende å slenge. Tablettene har bare en funksjon, å lindre halsbrann, mens mandlene altså kan brukes til mer enn dette. Ofte er det slik at man gjerne har mandler fra før også, så da blir turen til apoteket ihvertfall overflødig.
Dette er bare ett eksempel på hvordan man kan omsette minimalistisk tankegang i praksis. En annen nøtt, valnøtten, kan brukes til å fikse små skraper i tremøbler og man slipper å skaffe seg et eller annet møbelprodukt som blir stående å skrote til boden etterpå. Tanken er den samme; multifunksjonelle ting = færre ting. Men eksemplene på hvordan man kan gjøre det i praksis er mange. Har du noen gode tips?
I kveld har jeg hatt et aldri så lite ryddeprosjekt her hjemme. Først samlet jeg alle tingene mine i en haug. Her må jeg understreke at jeg ikke har inkludert felles ting som møbler og kjøkkenutstyr. Jeg har heller ikke inkludert en tursekk og to kofferter som står i boden. Men ellers er dette alt jeg eier. Når jeg hadde dratt alt ut av hyller og skap så det slik ut:
Ikke ultra-minimalistisk (se også her eller her), men det fikk da plass på sengen. Så begynte den virkelige jobben – å gjennomgå hele haugen. Mye fant veien tilbake til hyller og skap igjen, men jeg fikk også ryddet ut en del ting. Jeg brukte bagasjevekten til samboeren for å måle resultatet, og totalt er det altså 6,8 kg mindre skrot i huset når jeg har lagt sammen det som er i kaste-posen og i Fretex-posen:
Man ser ikke så godt hva som er oppi, men det var i alle fall et par sko, to jakker og noen bøker, og ellers litt småting. Jeg kommer neppe til å savne tingene denne gangen heller; hukommelsen begynner allerede å svikte når det gjelder hva mer som er oppi posene. Likevel har mye av skrotet overlevd flere tidligere rydderunder, så hva gjorde utslaget denne gangen, og hvorfor har jeg ikke ryddet ut disse tingene før?
Vel, det som skiller denne dagen fra tidligere ryddedager er først og fremst at jeg har gått gjennom ALT. Det er for eksempel lettere å kaste et par sko når man ser hele samlingen på en gang, og man kan sammenligne og se hvordan skoene fungerer (eller ikke fungerer) med resten av det man eier. Dessuten er man virkelig nødt til å bli ferdig før leggetid når man først har lesset ned hele sengen, og raske avgjørelser kan kanskje være riktigere siden man ikke rekker å bli sentimental. For meg ble det i alle fall veldig lett å bryte noen barrierer og endelig få ryddet ut de tingene som jeg har hatt på kanskje-listen litt for lenge.
For å oppsummere, så har dette vært en nyttig øvelse. Det er befriende å være kvitt enda flere ting, og jeg tror det vil være lettere å hoppe over kanskje-listen i fremtiden og bare rydde ut skrotet med en gang. Erfaringen viser jo at ting som har havnet på kanskje-listen før eller siden finner veien ut uansett. Det vil også være morsomt å lese dette innlegget på nytt om et års tid og se utviklingen – dette er første gang jeg samler alt jeg eier (med ovenfornevnte forbehold) på et bilde og med det dokumenterer et tverrsnitt av livet på denne måten. Samtidig lurer jeg jo også på når jeg skal møte den nedre grensen for hva jeg kan ha av ting. Hvor mange/få ting er det greit å leve med for å kunne ha en viss balanse i livet?
Det kommer vel ikke som noen overraskelse på noen at jeg kan styre min begeistring for souvenirer. Da tenker jeg på souvenirer i den klassiske nips-varianten.
Men i dag leste jeg et glimrende tips i kalenderen min fra Flow magazine: For å bevare feriefølelsen kan man kjøpe med seg vanlige ting som for eksempel håndsåpe hjem fra ferien og bruke de hjemme for å minne seg selv om stedet man var på ferie.
Nå regner jeg selvfølgelig med at de mener en håndsåpe av en type som man ikke finner i butikkene hjemme, ellers er jo poenget borte. Man kan også kjøpe med seg noe spiselig, kanskje en lokal spesialitet? Jeg tror nok at det viktigste poenget er at det man tar med seg kan brukes/spises/drikkes opp. De typiske souvenirene av typen nips mister gjerne sin funksjon etterhvert, og blander seg bare med resten av skrotet, mens såper og lignende forlenger feriefølelsen bare sånn passelig lenge før det blir brukt opp og man kan begynne å glede seg til nye reiser og opplevelser.
PS: Flow magazine finnes også i en engelskspråklig utgave.
Dette kommer ikke til å handle om en ting i betydningen fysisk gjenstand, men jeg synes det fortjener et avsnitt likevel. Jeg kan nemlig fint klare meg uten å lese ferdig en bok jeg har begynt på hvis jeg synes den er dårlig. Jeg klarer fint å slå av et kjedelig TV-program (vi har forresten ikke et TV-apparat, men ser litt på nett-TV) eller å gjøre museumsturen rask hvis det ikke var noe gøy likevel. Dere tar poenget: Det er ikke for sent å snu.
Grunnen til at jeg skriver om dette emnet er at jeg har hatt god nytte av å lese dette selv. For noen år tilbake var det nok for eksempel heller slik at jeg følte at jeg måtte lese ferdig en bok jeg hadde begynt på. Den kunne jo bli mer spennende etterhvert – tenk om jeg gikk glipp av det. Eller jeg hadde brukt penger på den, og følte at det var sløsing om jeg bare leste de første kapitlene.
Vel, jeg har lært at man ikke får pengene tilbake av å lese ferdig den kjedelige boken. Man bruker bare enda mer tid. Det er lov å stole på sin egen bedømmelse og legge fra seg den kritikerroste boken hvis man ikke liker den selv. Det finnes folk som forlater kinosalen hvis filmen er kjedelig. Selv har jeg ikke trengt å gjøre akkurat det enda, men likevel: Du har brukt hundre kroner på en billett – skal du bruke enda en time av livet ditt også på dette makkverket av en film? Det er lov å snu. Gå heller ut og gjør noe annet som du vet du vil sette pris på, og glem den dårlige samvittigheten.
Miniflyt 