Rødt lys

I trafikken, som i livet ellers, er man heldig om man treffer en “grønn bølge” og bare kan suse avgårde. Vanligvis møter vi på et rødt lys her og der.

Jeg er fotgjenger, og blir ofte stående i bergensregnet og vente på grønt lys. Reglene er kanskje litt mindre absolutte for fotgjengere enn for bilister, men jeg venter selv om det ikke er en bil i sikte og det høljer ned. Sånn har det ikke alltid vært, før stresset jeg nok litt mer med å komme meg videre, og smatt over gata om jeg hadde sjansen. Men for hva? Spare tre sekunder?

Jeg begynte å se på rødt lys som noe som bare er. Så har jeg tre sekunder til å puste dypt med magen og se på de som tripper over gata litt sånn “jeg vet at det er rødt lys, men jeg skynder meg veldig teatralsk så ingen kan anklage meg for å ta meg til rette selv om det er nettopp det jeg gjør”. (Jeg tror at jeg stresser litt mindre enn dem, i alle fall der og da, og det er litt deilig å tenke på.)

Dette er en slags vri på spørsmålet om glasset er halvfullt eller halvtomt. Det er hvordan man ser på saken, hvilken innstilling man har, som gir svaret på spørsmålet. Er rødt lys noe som bare irriterer, og som jeg må overkomme med alle mulige knep, eller er det en mulighet til å stoppe opp og bare kjenne etter? Noen ganger mener jeg det kan være sunt å slippe tak i behovet for å kontrollere omgivelsene, og heller kjenne regnet på kinnet eller vinden i håret.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s