Baudelaire, rus og flukten fra tiden

Jeg er i det lyriske hjørnet i dag, og vil gjerne dele noen tanker om klassikeren “Berus dere!” av Baudelaire. Jeg vil gjerne understreke at det med “rus” ikke nødvendigvis er snakk om å bruke rusmidler, men at det like gjerne kan dreie seg om å fortape seg helt i noe man holder på med. Tenk flytsonen. Teksten er et prosadikt fra “gamle dager”, vi snakker 1800-tallet her, men jeg mener budskapet er aktuelt den dag i dag. Prosadiktet går som følger (i en norsk oversettelse):

Man bør alltid være beruset. Heri ligger hele spørsmålet. For ikke å føle tidens forferdelige byrde – som knekker dine skuldre og bøyer deg mot jorden – bør du beruse deg uten opphold. Men i hva? I vin, i poesi eller i dyd etter behag. Men berus deg. Og hvis du undertiden våkner på en slottstrapp, i det grønne gresset, i en grøft eller i den uhyggelige ensomheten i ditt kammer, og merker at rusen er mindre eller helt forbi, så spør vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret, alt det som flykter, jamrer, ruller, synger, taler – spør hvilken time det er. Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret vil svare deg: Det er rusens time! For ikke å være tidens forpinte slave, så berus deg; berus deg uten opphold! I vin, poesi eller dyd etter behag.

Hva er denne “tidens forferdelige byrde”? Hva gjør oss til “tidens forpinte slave[r]”? Hvordan henger tid og rus sammen?

Jeg tenker på hvordan vi haster videre i våre moderne liv; lykken er stadig rundt neste hjørne. Vi lever i fremtiden og bruker mer tid på å drømme og planlegge enn å kjenne etter hvordan vi har det. Vi bærer også fortiden med oss, både de gode og mindre gode minnene, og det tynger oss; det hindrer oss i å gripe nåtiden med begge hender. Men med rusen er det annerledes. Enten man ruser seg på alkohol eller opplevelser, det er noe med rusen som gjør at vi er tilstede her. .

I rusen kan man unnslippe den følelsen av å strekkes i spennet mellom fortid og framtid. Man kan flykte fra tiden.

Om jeg ikke nødvendigvis støtter Baudelaire i at vi alltid bør være i en tilstand av rus, så bør vi oppsøke den med jevne mellomrom. Finn flytsonen i arbeidet ditt, dyrk en interesse, glem deg i en bok eller grip meningen i det du holder på med. Forelsk deg! Eller, la gå, ta deg en øl eller tre. Rus kan være så mangt. La fortid være fortid og la framtiden komme av seg selv en liten stund. Vær her nå. Hvordan har du det?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s