Byttefest!

Noen i omgangskretsen har tatt initiativ til å arrangere byttefest nå på lørdag, og jeg gleder meg! Selv om jeg kanskje ender opp med å ta med meg like mye hjem som jeg tar med dit, så er det likevel litt godt å vite at man ikke har bidratt unødvendig til overkonsumet. Når klær og tilbehør kan få et nytt liv og slites litt lenger, så sparer vi både penger og miljø.

Jeg ser også på byttefest som en anledning til å rydde ut litt “finere” ting, for eksempel har jeg noen smykker som jeg ikke føler at jeg kan kaste, men som jeg ikke bruker lenger. Det er snakk om ting som er middels priset og som det ikke er noen vits i å bruke energi på å selge, men som ikke er så billige at jeg kan kaste dem uten å føle at jeg har sløst, om dere skjønner. En nesten ubrukt bukse og finsko i feil størrelse synes jeg også kan få en ny sjanse hos noen andre.

Sist, men ikke minst, så er jo byttefest sosialt! Man blir kanskje kjent med hverandre på en litt annen måte når man ikke snakker om nye innkjøp og trender, men om klær som kanskje allerede har en historie. At det i det hele tatt er en glimrende unnskylding for å prioritere hverandre i den travle hverdagen vel heller ikke dumt?

Advertisement

Ut med det gamle!

Overgangen til et nytt år er en fin anledning til å gjøre regnskap og reflektere over hvor man har kommet og hvor man vil. Noen ganger må man ta farvel med noe for å kunne komme seg videre og klare å ta fatt på noe nytt. Andre ganger har man kanskje bare behov for å kjenne på det rituelle ved å kaste litt gammelt ræl på nyåret.

Rundt dette årsskiftet har det ikke vært store omveltninger for min del, dagene tikker og går med samme jobb, samme familie, samme hverdag. Men jeg har i alle fall tatt et symbolsk oppgjør med en kopp som jeg fikk i gave for lenge siden og ikke har brukt mer enn én gang. Den var hverken påfallende nydelig eller særlig behagelig å drikke av – så jeg har brukt andre kopper – og slik ble den stående og samle støv helt til i dag. Nå gikk den i søpla som en liten feiring av og påminnelse om at det er jeg som bestemmer i livet mitt. Uansett hvor velment en gave kan være, er det ingen som ønsker å gjøre andre til samvittighetsgisler over en kopp. Det er lov å skape seg et pusterom i sitt eget hjem, men for de fleste av oss er det nok en kneik man må komme seg over, og en øvelse som må repeteres. Så i anledning nyåret – ut med det gamle!