Ut med det gamle!

Overgangen til et nytt år er en fin anledning til å gjøre regnskap og reflektere over hvor man har kommet og hvor man vil. Noen ganger må man ta farvel med noe for å kunne komme seg videre og klare å ta fatt på noe nytt. Andre ganger har man kanskje bare behov for å kjenne på det rituelle ved å kaste litt gammelt ræl på nyåret.

Rundt dette årsskiftet har det ikke vært store omveltninger for min del, dagene tikker og går med samme jobb, samme familie, samme hverdag. Men jeg har i alle fall tatt et symbolsk oppgjør med en kopp som jeg fikk i gave for lenge siden og ikke har brukt mer enn én gang. Den var hverken påfallende nydelig eller særlig behagelig å drikke av – så jeg har brukt andre kopper – og slik ble den stående og samle støv helt til i dag. Nå gikk den i søpla som en liten feiring av og påminnelse om at det er jeg som bestemmer i livet mitt. Uansett hvor velment en gave kan være, er det ingen som ønsker å gjøre andre til samvittighetsgisler over en kopp. Det er lov å skape seg et pusterom i sitt eget hjem, men for de fleste av oss er det nok en kneik man må komme seg over, og en øvelse som må repeteres. Så i anledning nyåret – ut med det gamle!

Advertisements

4 thoughts on “Ut med det gamle!

  1. Huff, det å kaste gaver er rett og slett en skikkelig kneik. Hadde det samme oppgjøret med en bølgetang jeg hadde brukt tre ganger på 1,5 år. Den får jeg klare meg uten, og ingen kan vel mene at leiligheten skal være full av mye man ikke bruker?

    Når du skriver at dette er et nytt år uten store omveltninger for deg, må jo det bety at livet er ganske bra slik det er? Er ikke alltid en trenger de store endringene når en har det godt i utgangspunktet.

    • Ja, det er vel de absolutt færreste som gir gaver for å lesse andre ned med byrder, man mener det jo godt. Men likevel er det jo ofte det som skjer, at gavene blir liggende ubrukt. Det er kanskje på tide at vi (som samfunn) tenker nytt om hele gavegreia?

      Ellers er jeg enig i at man ikke trenger å endre det som fungerer, i alle fall ikke sånn radikalt. Jeg merker at jeg er på et nivå der jeg heller raffinerer enn å revolusjonere, og ikke minst kan ta meg tid til å nyte en solstråle i januar, for å si det litt sånn med en klisjé. 🙂

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s