Jeg ser på Instagram at «habit trackers» (jeg fornorsker det til vanelogger) er en greie. De tar gjerne form av intrikate skjemaer med pent, håndtegnet design, der folk holder styr på sine daglige vaner ved hjelp av penner i alle regnbuens farger. Og det ser kanskje stilig ut på Instagram (søk det opp!), men jeg hadde blitt rimelig svett av å a) tegne i to timer før jeg kan ta fatt på livet mitt, b) ha fem ulike grader av daglig måloppnåelse og c) holde orden på ti ulike vaner hver dag.
Men det kan jo være nyttig å holde litt regnskap på vanene sine dersom man har et konkret mål, og/eller ønsker å bli litt bedre kjent med seg selv. Noen ganger er kanskje selvinnsikten avhengig av litt visualisering og konkretisering. Jeg skal altså ikke kritisere hele konseptet vanelogg, men jeg har tenkt litt rundt hvordan man kan ha en vanelogg uten at det tar overhånd:
- Maks tre vaner skal loggføres om gangen, og de skal være konkret formulert. F.eks. for en periode på 40 dager kan man ta tran, bruke tanntråd og ikke bruke penger på blader. Da kan man ha fokus på akkurat disse tingene.
- Mot slutten av perioden skal man ikke ha en belønning – det er jo ikke derfor man prøver å lage seg gode vaner! Man skal ha indre motivasjon, ellers feiler jo prosjektet før man har begynt. I stedet for en belønning kan man heller ta seg en liten stund til å reflektere. Hvilke utfordringer dukket opp underveis? Er det en vane man vil fortsette med, og vil man gjøre det på samme måte? osv.
Nå prøver jeg faktisk dette med vanelogg, for å se om det er noe for meg, men ut i fra prinsippene over. Og hvis det likevel viser seg å være mer stress enn hjelp, så er det jo bare å la det bli med den ene perioden.
For de som er interessert i mer om vaner, er ellers klassikeren Zen Habits verdt å minne om.
Miniflyt 
Oppdatering: Jeg klikket omtrent i vinkel av opplegget med vanelogg, og måtte bare kaste tvangstrøyen etter sånn ni dager. Jeg er kanskje ikke laget for faste rutiner, men jeg fikk i alle fall fornorsket konseptet!