Ikkehandleliste

Jeg kom over en post på The Everyday Minimalist som tar opp dette med handlelister (her menes shopping, ikke dagligvarer), og hvordan det kanskje kan være lurere å skrive ikkehandleliste en gang i blant. For man kan jo bruke mye energi på å ønske seg ting og lese blader om klær og interiør og planlegge innkjøp og alt det der, men det å bare bestemme seg for at man for eksempel ikke trenger nye lysestaker på en god stund er en mer uvanlig øvelse.

Kanskje kan det å skrive ikkehandleliste også gi et pusterom fra det evige jaget etter noe mer og bedre? For å ta lysestake-eksempelet videre, så har jeg en lysestake og en telysholder. (Jeg kastet nettopp den nest siste telysholderen.) Lysestaken er riktignok kjøpt inn for et halvt års tid siden, men telysholderen er kanskje sju-åtte år gammel, og ikke sånn super-trendy. Men er den ikke god nok? Den gir et koselig lys, og den har vært med meg i flere leiligheter og hybler etterhvert. Må jeg ha en ny og bedre telysholder, eller flere? Jeg mener jo selvfølgelig at jakten på nye telysholdere og lysestaker kan settes på pause sånn inn i overskuelig fremtid.

Den samme tankegangen kan anvendes på mye annet. Jeg gjør et forsøk på å skrive en ikkehandleliste:

  • lysestaker og telysholdere (Ingen overraskelse der.)
  • bil (Bruker beina til jobb. Ikke har jeg lappen heller.)
  • medlemskap på treningssenter (Se punktet over. Trener styrke på stuegulvet helt gratis også.)
  • CDer, DVDer, skjønnlitteratur eller annen underholdning i fysisk format (Digitalt duger!)
  • sminke, hudpleie og lignende produkter i minst et halvt år (Jeg erstatter det jeg går tom for, men jeg vil ikke kjøpe et produkt jeg ikke bruker fra før på et halvt år, og så tar jeg heller en ny vurdering. Kunne sikkert ha skrevet et eget innlegg om friheten fra det evinnelige prøve og feile-kjøret på skjønnhetsproduktfronten.)
  • klær i minst et halvt år (Med mindre noe jeg trenger går i stykker, da erstatter jeg det.)
  • notatbøker (Jeg innbiller meg ofte at jeg skal begynne å skrive dagbok, men etter to sider går jeg lei. Hver gang!)
  • håndklær, kluter, sengetøy o.l. (Ikke det nærmeste året i alle fall.)

Nå er ikke dette noen konkurranse for å sjekke om jeg “kan klare det”, jeg tenker at listen er mer en øvelse i å la idéen om at man kan kjøpe seg til lykke, status, et bedre liv eller suksess ligge. Jeg tror at det å bestemme seg for å bruke krefter på andre prosjekter enn å skaffe seg flere og bedre ting kan være vel så nyttig om man vil oppnå noe her i livet. Ikke minst trenger vi alle en pause fra hamsterhjulet (hamstre-hjulet?) en gang i blant, et lite pusterom der andre ting enn ting kan få lov til å være viktige.

Om å velge fritt

Nå er det et par måneder siden jeg ryddet ut de siste CDene mine. Jeg hører på mye mer forskjellig musikk nå enn før.

Nå er det nemlig jeg som bestemmer musikken, og ikke den jeg var i platebutikken for fem år siden. Selv om jeg har hatt Spotify i flere år, var det ikke før jeg kvittet meg med de fysiske CDene at jeg virkelig begynte å utnytte mulighetene der. 

Jeg prøver å sette fingeren på hva det er som gjør at jeg tar mer for meg av ulik musikk nå enn før, og det er ikke lett når jeg tar med i regnestykket at jeg ikke en gang hørte på CDene mine. De samlet bare støv, men likevel sto de i veien for at jeg fant ny musikk og utforsket nye band.

Kanskje har det med identitet å gjøre? Ved å kvitte meg med CDene kvittet jeg meg også med tanken om at jeg var en som hørte på “det og det”. Jeg leter gjerne opp den samme musikken på Spotify hvis behovet melder seg, men nå føler jeg meg fri til å gjøre det, og jeg setter like gjerne på noe helt nytt og annerledes som noe kjent. Faktisk føler jeg at det er litt som da jeg gikk på videregående og skulle finne “min” musikk og lette overalt, bare at jeg egentlig ikke har planer om å finne “min” musikk lenger. Jeg vil bare finne det som funker her og nå. Når jeg er lei, kan jeg bare bytte spilleliste, og det hoper seg ikke opp i hyllene selv om jeg finner noe nytt å høre på.

Det høres kanskje usentimentalt ut å ta så lett på dette med å kaste CD-samlingen, men til syvende og sist har jeg større opplevelser når jeg sjekker ut ny musikk og digger det, enn når jeg ser på CDer i en hylle. Jeg unner meg disse opplevelsene.

Link

Minimalisme er ikke for alle

Jeg pleier ikke vanligvis å henge ut andre, og jeg skjønner at folk har ulik smak og ulike livsstiler, men denne må jeg nesten dele. Slik ser det ikke ut hjemme hos oss, for å si det sånn 😉 Scroll for bilder.

Hvordan stole på seg selv (en ikke-fasit)

Oi, nå er det lenge siden jeg har postet noe her. Det er kjekt å se at det fremdeles er mange folk innom hver dag og kikker, selv om jeg ikke blogger i utide.

Men det er en ting jeg er veldig opptatt av, og som kanskje ikke kan sies for ofte, og det er dette med å stole på seg selv. Jeg tror at mye av skrotet vi samler på henger sammen med “tenk hvis”-fella og det at man kanskje ikke har så bunnsolid tillit til seg selv som man burde ha hatt. La oss for eksempel si at du har gått ned ti kilo. Kaster du buksene som har blitt for store, eller sparer du dem i tilfelle du legger på deg igjen? Eller hva med notatene fra studietiden? Tror du at du plutselig våkner opp uten hjerne om du kaster dem (selv om du ikke har åpnet permene etter eksamen), eller at den samme informasjonen ikke kan finnes igjen på biblioteket eller nettet? Jeg har nok sagt det før, men likevel: Det er lov å slippe krykkene og rydde ut skrotet.

Men det er lettere sagt enn gjort. Hvordan får man bygget opp troen på seg selv? Leo Babauta hevder at jevnlig trening har hjulpet ham med dette. Ikke fordi han ble så fit og fantastisk, men fordi han beviste for seg selv at han klarte å skape seg nye vaner:

I trust myself more. Before, when I started exercising, I didn’t really believe in my ability to stick to the plan. I mean, I told myself I was going to, but there was always doubt. I’ve built trust by exercising regularly. This has made me much more likely to do everything else.

Jeg sier ikke at dette er fasiten, men jeg synes det er et interessant perspektiv her. Hvor mange er det ikke som trener for å forandre det fysiske, uten å tenke på de psykiske og emosjonelle effektene av trening i seg selv? Kanskje merker man heller ikke de ikke-fysiske endringene med mindre man ser etter dem?

Men det er jo også lov å bare hive seg uti det. Man kan kaste rælet (krykkene) først og ta det derfra, og bygge opp tilliten til seg selv fra den dype enden av bassenget, uten å gå omveien via trening eller andre oppbyggelige aktiviteter. Det er mange veier man kan gå for å finne seg selv. Kanskje kommer heller ikke treningslysten før du har plass til å rulle ut matta på stuegulvet?

Byttefest!

Noen i omgangskretsen har tatt initiativ til å arrangere byttefest nå på lørdag, og jeg gleder meg! Selv om jeg kanskje ender opp med å ta med meg like mye hjem som jeg tar med dit, så er det likevel litt godt å vite at man ikke har bidratt unødvendig til overkonsumet. Når klær og tilbehør kan få et nytt liv og slites litt lenger, så sparer vi både penger og miljø.

Jeg ser også på byttefest som en anledning til å rydde ut litt “finere” ting, for eksempel har jeg noen smykker som jeg ikke føler at jeg kan kaste, men som jeg ikke bruker lenger. Det er snakk om ting som er middels priset og som det ikke er noen vits i å bruke energi på å selge, men som ikke er så billige at jeg kan kaste dem uten å føle at jeg har sløst, om dere skjønner. En nesten ubrukt bukse og finsko i feil størrelse synes jeg også kan få en ny sjanse hos noen andre.

Sist, men ikke minst, så er jo byttefest sosialt! Man blir kanskje kjent med hverandre på en litt annen måte når man ikke snakker om nye innkjøp og trender, men om klær som kanskje allerede har en historie. At det i det hele tatt er en glimrende unnskylding for å prioritere hverandre i den travle hverdagen vel heller ikke dumt?