Ting jeg klarer meg uten 3

Dette kommer ikke til å handle om en ting i betydningen fysisk gjenstand, men jeg synes det fortjener et avsnitt likevel. Jeg kan nemlig fint klare meg uten å lese ferdig en bok jeg har begynt på hvis jeg synes den er dårlig. Jeg klarer fint å slå av et kjedelig TV-program (vi har forresten ikke et TV-apparat, men ser litt på nett-TV) eller å gjøre museumsturen rask hvis det ikke var noe gøy likevel. Dere tar poenget: Det er ikke for sent å snu.

Grunnen til at jeg skriver om dette emnet er at jeg har hatt god nytte av å lese dette selv. For noen år tilbake var det nok for eksempel heller slik at jeg følte at jeg måtte lese ferdig en bok jeg hadde begynt på. Den kunne jo bli mer spennende etterhvert – tenk om jeg gikk glipp av det. Eller jeg hadde brukt penger på den, og følte at det var sløsing om jeg bare leste de første kapitlene.

Vel, jeg har lært at man ikke får pengene tilbake av å lese ferdig den kjedelige boken. Man bruker bare enda mer tid. Det er lov å stole på sin egen bedømmelse og legge fra seg den kritikerroste boken hvis man ikke liker den selv. Det finnes folk som forlater kinosalen hvis filmen er kjedelig. Selv har jeg ikke trengt å gjøre akkurat det enda, men likevel: Du har brukt hundre kroner på en billett – skal du bruke enda en time av livet ditt også på dette makkverket av en film? Det er lov å snu. Gå heller ut og gjør noe annet som du vet du vil sette pris på, og glem den dårlige samvittigheten.

Bøker

Bøker må være noe av det vanskeligste å rydde ut. Argumentene for å beholde dem er mange: De har ofte kostet en del penger, de ser gjerne pene ut, og ikke minst representerer de alt vi har lest og kan. Derfor har jeg spart på bøker i alt for mange år, og drasset dem med meg fra hybel til leilighet til ny hybel og til ny leilighet, ofte uten å ha åpnet dem en eneste gang mellom hvert flyttelass.

Men nå begynner de å finne veien til papirbosset (bøker fra studietiden som er fulle av gul tusj) eller Fretex (bøker som fremdeles ser greie ut og som fortjener et nytt liv). Bare i dag har seks nye bøker funnet veien ut.

Jeg blir ikke rik av å kaste eller donere bort bøkene, men jeg blir ikke rik av å ha dem stående i hylla heller. I verste fall kan man risikere at det å beholde bøker koster penger i form av at man trenger en større leilighet for å ha dem stående på utstilling. Ja, de har kostet penger en gang i tiden, men den eneste måten jeg kan få tilbake noe av pengene er å ha garasjesalg, og det er ikke nødvendigvis verdt arbeidet. Argumentet om at de en gang har kostet penger er rett og slett ikke et godt argument for å spare på bøker man har lest en gang og aldri kommer til å lese igjen.

Så er det estetikken, da. Mange bøker er rett og slett nydelige, med fine farger og flott design. Hvem vil vel ikke ha slikt stående framme? Til en viss grad kan bøker pynte opp riktig så fint. Men om de blir for mange, drukner de bare i rotet. Og dersom de ikke en gang blir lest, kan man like så gjerne henge opp et fint bilde. Jeg tror at det å spare noen få, relevante og pene bøker kan være riktig, da kommer de gjerne også mer til sin rett. Men hyllemeter etter hyllemeter med bøker kan fort bare rote til hele rommet.

Til sist er det argumentet om at bøkene blir et slags bevis på alt vi har lest og kan. Den gode smaken vår står på utstilling i stua. Alle fagbøkene signaliserer hvor beleste og lærde vi er. Noen bøker, gjerne klassikere, kjøper vi kanskje fordi vi “burde” lese dem, og så står de der i hylla og maser om oppmerksomhet og gir oss dårlig samvittighet fordi vi enda ikke har lest dem. Slik henger vi fast i fortiden og framtiden. Blir det da rom til å kjenne etter hva man er mest opptatt av i dag?

Framover kommer jeg i større grad til å benytte meg av det lokale biblioteket mitt eller e-bøker for lesestoff av typen man bare leser en gang. Jeg kan nok vurdere å legge penger i en bok som jeg vet vil bli mye brukt (for eksempel en ordbok i språket jeg holder på å lære meg), men man kommer langt med internett også. Slik håper jeg å kvele rotet før det kveler meg, ved å stoppe tilførselen av nytt skrot samtidig som jeg fortsetter å rydde ut.

Noen ganger innebærer veien mot en mer minimalistisk livsstil at man må se på argumentene og unnskyldningene man forteller seg selv og prøve å knekke dem. Ofte er det frykt som holder oss tilbake – skal jeg være ærlig tok det litt tid før jeg lærte å stole nok på meg selv og kompetansen min til å begynne å rydde ut gamle fagbøker. Jeg mener det er viktig at man konfronterer seg selv med jevne mellomrom for å komme videre i livet, og her kan minimalisme være et viktig virkemiddel.