Baudelaire, rus og flukten fra tiden

Jeg er i det lyriske hjørnet i dag, og vil gjerne dele noen tanker om klassikeren “Berus dere!” av Baudelaire. Jeg vil gjerne understreke at det med “rus” ikke nødvendigvis er snakk om å bruke rusmidler, men at det like gjerne kan dreie seg om å fortape seg helt i noe man holder på med. Tenk flytsonen. Teksten er et prosadikt fra “gamle dager”, vi snakker 1800-tallet her, men jeg mener budskapet er aktuelt den dag i dag. Prosadiktet går som følger (i en norsk oversettelse):

Man bør alltid være beruset. Heri ligger hele spørsmålet. For ikke å føle tidens forferdelige byrde – som knekker dine skuldre og bøyer deg mot jorden – bør du beruse deg uten opphold. Men i hva? I vin, i poesi eller i dyd etter behag. Men berus deg. Og hvis du undertiden våkner på en slottstrapp, i det grønne gresset, i en grøft eller i den uhyggelige ensomheten i ditt kammer, og merker at rusen er mindre eller helt forbi, så spør vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret, alt det som flykter, jamrer, ruller, synger, taler – spør hvilken time det er. Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret vil svare deg: Det er rusens time! For ikke å være tidens forpinte slave, så berus deg; berus deg uten opphold! I vin, poesi eller dyd etter behag.

Hva er denne “tidens forferdelige byrde”? Hva gjør oss til “tidens forpinte slave[r]”? Hvordan henger tid og rus sammen?

Jeg tenker på hvordan vi haster videre i våre moderne liv; lykken er stadig rundt neste hjørne. Vi lever i fremtiden og bruker mer tid på å drømme og planlegge enn å kjenne etter hvordan vi har det. Vi bærer også fortiden med oss, både de gode og mindre gode minnene, og det tynger oss; det hindrer oss i å gripe nåtiden med begge hender. Men med rusen er det annerledes. Enten man ruser seg på alkohol eller opplevelser, det er noe med rusen som gjør at vi er tilstede her. Nå.

I rusen kan man unnslippe den følelsen av å strekkes i spennet mellom fortid og framtid. Man kan flykte fra tiden.

Om jeg ikke nødvendigvis støtter Baudelaire i at vi alltid bør være i en tilstand av rus, så bør vi oppsøke den med jevne mellomrom. Finn flytsonen i arbeidet ditt, dyrk en interesse, glem deg i en bok eller grip meningen i det du holder på med. Forelsk deg! Eller, la gå, ta deg en øl eller tre. Rus kan være så mangt. La fortid være fortid og la framtiden komme av seg selv en liten stund. Vær her nå. Hvordan har du det?

Advertisement

Å gjøre ingenting

Det er utrolig hva man får gjort når man gjør “ingenting”. I dag, for eksempel, har jeg og samboeren gått en lang trilletur, vært på kaffedate, besøkt et mexicansk seilskip som ligger til kai i byen og vasket klær. Fremdeles har bare halve dagen gått!

Jeg har tenkt litt på hva det er som gjør at man blir så effektiv av å gjøre “ingenting”. På travle dager går nemlig tiden fortere enn man klarer å henge med, man kan gjøre ting hele dagen og likevel stupe i seng uten å egentlig føle at man har gjort noe. Men så fort man planlegger en fridag, så er det som om man får så mye mer ut av de samme timene enn om man skulle hatt avtaleboken full.

Jeg begynner å mistenke at vi mennesker ikke er laget for å ha hundreognils gjøremål på timeplanen. I travle perioder merker jeg at mye tid går bort til nettaviser og andre småting, jeg utsetter gjøremål og kobler ut mellom øktene. Som student hadde jeg det aldri ryddigere eller renere enn i de verste eksamensperiodene, og det tror jeg ikke jeg var alene om. Jeg tror at det er fort gjort å søke tilflukt i enkle og relativt ubetydelige småoppgaver for å føle mestring når mengden av større gjøremål blir for overveldende.

Så det er kanskje ikke så rart at man fortere finner flyten på fridagene. Alt man gjør blir liksom en bonus når man ikke har planlagt noe, og man gjør nok også flere morsomme ting enn de dagene der man bare planlegger å gjøre “viktige” ting. I sum blir det kanskje et langt bedre utgangspunkt for produktivitet og kreativitet enn en overplanlagt, travel dag. Og man skal jo ha det gøy også!

Men som jeg var inne på i innlegget om feriefølelse – noen forpliktelser har man bare, det kommer man ikke utenom. Likevel tror jeg det er viktig å lage seg noen pusterom i løpet av uka der man gjør “ingenting”, ellers får man ikke gjort noe.

Velkommen

Med denne bloggen ønsker jeg å dele tanker og erfaringer på veien mot en mer minimalistisk livsstil. I den travle hverdagen trenger vi ikke flere ting, forpliktelser og mas. Vi trenger et pusterom så vi kan finne ro, glede, inspirasjon og flyt. Jeg mener at hverdagsminimalisme kan gi dette pusterommet.

Jeg leser selv mange engelskspråklige blogger om emnet, men jeg har savnet en norsk stemme. Derfor prøver jeg nå å skrive bloggen jeg selv vil lese. Jeg håper dere vil like den.