Link

Mer av alt

Det er travle dager for tiden, så jeg har ikke fått skrevet noe særlig på en stund, men inntil videre deler jeg i alle fall denne kronikken av Dag O. Hessen. Interessante refleksjoner!

Advertisements

Det er ikke tomt enda

Det er ikke i første omgang økonomiske grunner til at jeg søker en mer minimalistisk livsstil. Men jeg blir jo også mer bevisst på hvordan jeg kan tyne litt mer ut av det jeg kjøper slik at jeg i det lange løp forbruker litt mindre. Alle bekker små, osv.

For eksempel setter jeg, som mange andre, sjampoflaska på hodet når den begynner å gå tom, for å få ut restene neste gang. Men deoderanten har rund kork. Hvordan får jeg snudd den opp ned slik at jeg kan bruke opp restene og dermed vente litt med å begynne på en ny? Jeg fant ut at den passer perfekt i en tom dorullhylse. Det ser ikke veldig stilig ut, men jeg får i alle fall stilt deoderanten opp ned i skapet så jeg får brukt den opp.

Jeg har også funnet ut at når jeg tror concealeren er tom, så kan jeg “demontere” den og få ut mer. Det er en sånn variant hvor man skrur produktet opp gjennom en slags pensel, og den delen med penselen kan man dra av. Det er mer nedi. Praktisk hvis man ikke har en ny på lur og må redde fasaden sånn i farten, og det er uansett greit å kunne tyne en ekstra bruk eller to ut av produktet.

Slike små triks kan kutte på den unødvendige sløsingen og lette på samvittigheten. Det handler jo ikke bare om penger, men om miljø. For meg monner det kanskje ikke mye i kroner og øre, men om alle bruker opp produktene sine monner det mer. Det hadde vært interessant å se et regnestykke på det, men jeg trenger strengt tatt ikke bevis for å tro at det nytter.

PS: Det kan jo diskuteres i hvilken grad ulike produkter er nødvendige, det vil jo monne mer om jeg for eksempel ikke brukte concealer i det hele tatt. Men det er flere faktorer i regnestykket, og man skal jo føle seg bra. Still gjerne spørsmål ved vanene du har, men ikke ha dårlig samvittighet for å beholde noen av dem.

Stem blankt i butikken

I går fant jeg valgkortet mitt i postkassen. Jeg gikk selvfølgelig rett til rådhuset og forhåndsstemte så jeg slapp å ha det liggende hjemme i flere uker. Men det er ikke bare for å fortelle om min noe tvangspregede rydding fra i går at jeg skriver her i dag. Jeg har nemlig tenkt litt over dette med valg.

Jeg mener at det viktigste valget man kan delta i er summen av handlingene man gjør i hverdagen. Lommeboka er for eksempel full av stemmesedler i grønt, rødt, blått og gult (eller de eksister i elektronisk form). Det står tall på dem. Jeg tenker at det ikke er likegyldig hva man stemmer på. Kanskje stemmer man på rettferdig handel eller på økologisk jordbruk fordi det er blant hjertesakene? Stemmer man etter øynene eller nesen i fruktdisken? Stemmer man for eller mot palmeolje i kjeks, eller stemmer man helt i blinde uten å lese på etiketten? Stemmer man på overforbruk ved å raske alt nipset man ser ned i handlekurven? Eller stemmer man rett og slett feil, fordi man ikke fant det man helst ville ha og kjøper en middelmådig erstatning?

Man kan, og bør, reflektere litt rundt sitt eget forbruk. Jeg vil særlig fremheve det siste spørsmålet, for her synder jeg av og til selv. La meg bruke klær som eksempel (men det samme gjelder jo i alt fra matbutikken til møbelforretningen også). Det hender jo at jeg skal kjøpe meg noe, jeg sliter ut klær som alle andre. Men jeg finner ikke alltid det jeg hadde sett for meg på vei til butikken. Jeg har flere ganger endt opp med et plagg som ikke hadde den perfekte lengden eller fargen, men som var “godt nok”. Men det blir ikke mye brukt, og jeg føler meg ikke fantastisk i plagget, jeg føler meg bare “god nok”. Det duger til husbruk, liksom.

Ikke at jeg sikter på å se ut som en filmstjerne dagen lang heller, men denne unødvendige middelmådigheten vil jeg gjerne til livs. Når jeg står i fare for å stemme feil prøver jeg å tenke meg om. Må jeg for eksempel ha en ny genser nå, eller kan jeg holde ut og bruke de jeg har til neste sesong i håp om at jeg finner noe med mer kledelig farge eller snitt? Finner jeg ikke det jeg helst vil ha, stemmer jeg blankt og går tomhendt ut av butikken.