Oppsummering: forbruksfaste

Da er februar over, og med unntak av det ene skjerfet som overfalt meg i en butikk (ok, jeg hadde nok en finger med i spillet selv også), har jeg holdt forbruksfasten hele måneden.

Det har vært et interessant eksperiment, og jeg har lært et par ting om meg selv, penger og forbruk. I dag gikk jeg en runde i butikker for å øke vanskelighetsgraden på forbruksfasten siden det var siste dagen i februar, men det var rett og slett ingenting jeg hadde lyst på. Jeg så jo at butikkene hadde mange fine ting, men nå har jeg blitt så vant til å argumentere mot kjøpelysten at ingenting egentlig fristet i mer enn to sekunder før det gikk over.

Jeg har lært at jeg egentlig ikke trenger så veldig mange ting, og jeg har lært å skille bedre mellom ting jeg virkelig trenger og ting jeg bare har lyst på. Jeg har også lært at det er mye penger å spare på å forbruke mindre. Mange bekker små, osv.

Jeg har bestemt meg for ikke å videreføre forbruksfasten i mars, rett og slett fordi jeg mener at jeg ikke trenger det. Det er som tidligere nevnt ikke noen konkurranse i å “holde seg” lengst, så jeg velger snarere å ta med meg lærdommen videre i form av en slags livsstilsjustering: Ja, jeg kommer til å kjøpe ting i fremtiden, men langt i fra så mye som før.

Advertisement

Tilståelse

Jeg kjøpte et skjerf i dag. Omtrent halvveis i forbruksfasten har jeg rett og slett brutt reglene og kjøpt meg et skjerf. Det var i alle fall ikke et impulskjøp, da jeg har siklet på det i et par uker. Nå var det på salg, så da slo jeg rett og slett til, selv om jeg er midt i forbruksfasten.

Når det er sagt, så hadde jeg helt sikkert overlevd uten et nytt skjerf. Jeg har ganske mange skjerf fra før. Men de er alle i mørke farger, så jeg hadde lyst på et friskt og vårlig skjerf. Denne problemstillingen kalles ofte ‘want vs. need’ i mange engelskspråklige blogger om minimalisme som jeg leser, og det kan ofte være vanskelig å skille mellom hva man trenger og hva man har lyst på. Jeg innrømmer at jeg rett og slett bare hadde lyst på skjerfet, jeg trengte det ikke. Jeg tror det er viktig å være klar over dette skillet, så man ikke går rundt og lurer seg selv til å tro at man “trenger” alt mulig rart. Da kan mye unødvendig forbruk kamufleres, og vi kan tro at vi er kjempeflinke uten å være det. Jeg mener det er viktig å være litt bevisst når man kjøper noe, og ikke minst at man tør å være ærlig overfor seg selv.

Men hva nå? Jeg har kjøpt et skjerf, som jeg ikke en gang trengte. Det betyr ikke at jeg er mislykket og har feilet totalt og at jeg må kjøpe som en gal resten av måneden. Jeg merker på lommeboka at jeg tross alt har holdt fasten alle de andre dagene i februar, og det er mange dager igjen. Minimalisme er ikke svart/hvitt, enten/eller. Jeg fortsetter å rydde ut skrot fra skuffer og skap (jeg ryddet ut tre gamle skjerf i mørke farger da jeg kom hjem i dag), og jeg fortsetter forbruksfasten. Opp igjen!

Omvendt shopping

Forbruksfasten min er godt i gang, og jeg har begynt å tenke nye tanker rundt fenomenet shopping, særlig når det gjelder image og stil.

Ofte kjøper vi nok nye ting fordi vi håper at de skal uttrykke til omverdenen hvem vi er. Klær, musikksmak osv. skal mellom annet kommunisere identiteten vår til andre, og det kan være fristende å kjøpe masse nytt i håp om å kunne uttrykke seg klarere gjennom stilen man har.

Men la oss snu det hele på hodet: Hva har du i skapet fra før som uttrykker noe helt annet? Har du spart på klær fra en fase i livet du egentlig er ferdig med? Står det CDer i hylla som du ikke lenger hører på? Det er kanskje på tide å kaste ut Absolute Music 12 hvis du egentlig bare gremmes når du minnes fjortisfestene og dessuten hører mest på metal.

Siden jeg nå ikke skal kjøpe noe nytt i hele februar, ser jeg på hvordan jeg kan forbedre meg gjennom å ta bort noe i stedet for å legge til. Så langt i februar har jeg kvittet meg med tre gensere, ett skjerf, tre CDer, fem DVDer, halvannet kilo notater fra studietiden og to kokebøker (de oppskriftene jeg faktisk bruker, fem stykker, har jeg tatt vare på). Det føles godt!

Jeg kaller dette omvendt shopping. Man kan få en mer gjennomført stil ved å rydde ut de tingene og klærne man har som feilkommuniserer i stedet for å kjøpe noe nytt.

Skulle man likevel ønske å kjøpe noe nytt senere, tør jeg påstå at man med et ryddig og oversiktlig utgangspunkt vil gjøre langt smartere kjøp: Når man vet hva man har, er det også lettere å vite hva man trenger – og hva man ikke trenger.

Forbruksfaste

For å følge opp innlegget “Stopp skrotet før det kommer inn døren”, innfører jeg nå forbruksfaste i hele februar.

Mange bruker ordet shoppestopp, men jeg foretrekker altså å kalle det forbruksfaste. Dette er delvis inspirert av det engelske begrepet ‘spending fast’, men jeg mener også at bruken av leddet -faste impliserer en større grad av refleksjon og bevissthet i prosessen. Ordet shoppestopp betyr for meg noe mer i retning av en konkurranse om hvem som kan “holde seg” lengst, og det er ikke denne ytre motivasjonen jeg i første omgang trenger. Jeg mener at dersom man skal gjennomføre et slikt prosjekt, skal det å finne ut mer om seg selv og sine egne forbruksvaner være målet, ikke en bivirkning. Det å ikke forbruke er middelet, ikke målet.

Reglene jeg pålegger meg selv i februar er som følger:

• Ikke kjøpe noe nytt
• Det er lov å erstatte ting som går i stykker eller blir brukt opp dersom det er absolutt nødvendig – dette må vurderes i hvert tilfelle
• Mat og hygieneartikler er selvfølgelig unntatt reglene
• Kulturopplevelser er lov – minimalisme handler etter min mening ikke om å være gjerrig eller å aldri ha det gøy, det handler om å kutte ut det unødvendige nettopp så man har tid og råd til å leve

Oppsummert skal jeg altså ikke kjøpe noen nye klær, bøker (inkludert e-bøker), blader, dill-dall eller noe som går under kategorien ting. Det blir ikke en veldig dramatisk endring, da jeg allerede har redusert forbruket en del over de siste månedene, men jeg tror at et absolutt forbud mot å kjøpe nye ting vil tvinge fram noen nye refleksjoner likevel. Mot slutten av måneden vil jeg vurdere om jeg viderefører prosjektet i mars. Jeg holder dere oppdatert!