Om å velge fritt

Nå er det et par måneder siden jeg ryddet ut de siste CDene mine. Jeg hører på mye mer forskjellig musikk nå enn før.

Nå er det nemlig jeg som bestemmer musikken, og ikke den jeg var i platebutikken for fem år siden. Selv om jeg har hatt Spotify i flere år, var det ikke før jeg kvittet meg med de fysiske CDene at jeg virkelig begynte å utnytte mulighetene der. 

Jeg prøver å sette fingeren på hva det er som gjør at jeg tar mer for meg av ulik musikk nå enn før, og det er ikke lett når jeg tar med i regnestykket at jeg ikke en gang hørte på CDene mine. De samlet bare støv, men likevel sto de i veien for at jeg fant ny musikk og utforsket nye band.

Kanskje har det med identitet å gjøre? Ved å kvitte meg med CDene kvittet jeg meg også med tanken om at jeg var en som hørte på “det og det”. Jeg leter gjerne opp den samme musikken på Spotify hvis behovet melder seg, men nå føler jeg meg fri til å gjøre det, og jeg setter like gjerne på noe helt nytt og annerledes som noe kjent. Faktisk føler jeg at det er litt som da jeg gikk på videregående og skulle finne “min” musikk og lette overalt, bare at jeg egentlig ikke har planer om å finne “min” musikk lenger. Jeg vil bare finne det som funker her og nå. Når jeg er lei, kan jeg bare bytte spilleliste, og det hoper seg ikke opp i hyllene selv om jeg finner noe nytt å høre på.

Det høres kanskje usentimentalt ut å ta så lett på dette med å kaste CD-samlingen, men til syvende og sist har jeg større opplevelser når jeg sjekker ut ny musikk og digger det, enn når jeg ser på CDer i en hylle. Jeg unner meg disse opplevelsene.

Å reise lett

Det er kanskje den største minimalist-klisjéen av alle, men jeg følte meg faktisk veldig fri da jeg reiste en langhelg til Berlin med jobben uten å pakke koffert. En weekend-bag rommet alt jeg trengte, og det var luft i toppen av bagen.

Jeg reiste med et klesskift for lite, men tok med en liten enkeltpakke med vaskepulver for håndvask (som tar mye mindre plass enn et klesskift) og fikk “resirkulert” det ene klesskiftet. Klær tørker fort når man ruller de i håndklær og vrir de opp etter vask, så det gikk knirkefritt.

Ikke shoppet jeg heller, med unntak av en hårbørste første dagen (jeg hadde glemt hårbørsten hjemme) og lipgloss og deo på veien hjem (jeg var snart tom for begge deler).

Men jeg savnet ingenting. Det ble både faglig og ikke-faglig påfyll så det monnet, og jeg koste meg godt. Er det ikke det som teller? Jeg er i alle fall glad for at jeg vandret gatelangs i fineværet og gikk på museer, ikke på kjøpesenter.

Image

Ja!

Minimalisme kan fort framstå som en øvelse i å si nei, i alle fall i begynnelsen når man bruker en del tid på å rydde ut det som man ikke lenger har bruk for og gjerne også setter på bremsene i butikken. Men, som jeg var inne på i forrige innlegg, så blir det etterhvert plass til noe annet i stedet for det man kutter ut. Selv prøver jeg å få mye tid til datteren vår, og jeg vil ha muligheten til å være spontan og kunne si ja til ting. Yoga står også høyt på lista over ting jeg gjerne vil ha mer tid til, og selvfølgelig liker jeg å reflektere og uttrykke meg gjennom å skrive.

Brooke skriver i bloggen Slow Your Home om akkurat dette i dag. I innlegget viser hun til en del eksempler, men det viktigste poenget etter min mening oppsummerer hun slik:

But this idea of simple living isn’t about withholding pleasures, going without joy or embracing a life of scarcity. It’s about setting yourself free.

Eksemplene hun så lister opp kan være inspirerende, men til syvende og sist handler det om å være fri til å fylle livet med det man selv finner givende. Slik sett kan idéen om minimalisme tilpasses etter behov og ulike livsfaser. Men felles for mange er kanskje at det å kjøpe pynteputer dagen lang kommer et godt stykke lenger ned på prioriteringslista om man får tid til å kjenne etter på hva man egentlig kunne tenke seg å gjøre her i livet.