Byttefest!

Noen i omgangskretsen har tatt initiativ til å arrangere byttefest nå på lørdag, og jeg gleder meg! Selv om jeg kanskje ender opp med å ta med meg like mye hjem som jeg tar med dit, så er det likevel litt godt å vite at man ikke har bidratt unødvendig til overkonsumet. Når klær og tilbehør kan få et nytt liv og slites litt lenger, så sparer vi både penger og miljø.

Jeg ser også på byttefest som en anledning til å rydde ut litt “finere” ting, for eksempel har jeg noen smykker som jeg ikke føler at jeg kan kaste, men som jeg ikke bruker lenger. Det er snakk om ting som er middels priset og som det ikke er noen vits i å bruke energi på å selge, men som ikke er så billige at jeg kan kaste dem uten å føle at jeg har sløst, om dere skjønner. En nesten ubrukt bukse og finsko i feil størrelse synes jeg også kan få en ny sjanse hos noen andre.

Sist, men ikke minst, så er jo byttefest sosialt! Man blir kanskje kjent med hverandre på en litt annen måte når man ikke snakker om nye innkjøp og trender, men om klær som kanskje allerede har en historie. At det i det hele tatt er en glimrende unnskylding for å prioritere hverandre i den travle hverdagen vel heller ikke dumt?

Advertisement

Den lille sorte

Det nærmer seg julebord- og festsesongen, og jeg har tenkt litt på dette med antrekk. Uten at dette skal bli et flammende feministisk innlegg, så har jeg jo merket meg en viss forventning til at man skal ha nye kjoler hele tiden (i alle fall om man er kjendis, kongelig eller politiker, men også oss “vanlige kvinner” bør visst pynte opp lokalet og stå for variasjonen), mens mennene gjerne kjører samme dressen – kanskje med nytt slips – uten at noen kommenterer det. Det blir mange kjoler om man må bytte dem ut like ofte som menn bytter slips. Både lommeboka, miljøet og tiden man kaster bort på kjøpe kjoler dagen lang får lide her.

Men som minimalist går jeg for klassikeren, og skal dermed slite på samme svarte kjole ved alle festlige anledninger framover. Kanskje bytter jeg smykke på en god dag – ikke det at jeg har for mange av dem heller. Det verste er at jeg ikke egentlig tror at noen vil merke det om jeg bruker samme kjole hele tiden. Kanskje er forventningene størst til oss selv?