Veien mot en mer minimalistisk livsstil er lang. Hadde vi ikke hatt følelser eller minner knyttet til tingene våre kunne hvem som helst ha tømt leiligheten sin på noen timer. Men for de fleste av oss er det å redusere skrotet i huset en langsom prosess, kanskje så langsom at det er vanskelig å se fremgang? Noen ganger ser jeg meg også litt blind på alt jeg fremdeles har liggende, slik at jeg glemmer å feire det jeg ikke lenger bruker tid, penger eller energi på.
Baderommet er kanskje et sted der dette gjør seg gjeldende, for jeg har jo absolutt mange nok produkter på badet til å se litt ordentlig ut. Minimalisme handler som sagt ikke nødvendigvis om forsakelse eller å redusere til det punktet at det hoper seg opp med andre problemer. Uten bodylotion eller håndkrem overlever jeg ikke vinteren, bare for å nevne noe. Selv om jeg prøver å begrense antall produkter i skapet på badet, så synes jeg altså fremdeles at det ser ganske fullt ut. Så nå tenkte jeg å ta en titt på det jeg ikke har, sånn for å minne meg selv på at jeg tross alt har kommet et stykke på vei:
Jeg har ikke parfyme. (Det sluttet jeg å bruke da jeg var gravid, og jeg savner det ikke.)
Jeg har ikke løsvipper eller vippetang.
Jeg har ikke hårstylingprodukter eller krøll-/rettetang.
Jeg har ikke selvbruningsprodukter.
Jeg har ikke hårfarge/farger ikke håret.
Jeg har ikke neglelakk.
Jeg kan sikkert føre flere punkter på listen, men dette er kanskje de mest vanlige produktene jeg kom på. Og bare for å ha det helt på det rene, denne listen er ikke en skryteliste for å late som om jeg er bedre enn andre. Noen har kanskje et reellt behov for løsvipper, hva vet jeg? Jeg bruker også noen produkter som mange andre klarer seg uten. Men jeg håper at den kan inspirere til å tenke nytt om hva vi egentlig trenger i hverdagen.
Noe som jeg er opptatt av er det å stole mer på at man er god nok uten all verdens staffasje. Det er selvfølgelig fint å se litt skikkelig ut, men man kommer langt med lite.