Forbruksfasten min er godt i gang, og jeg har begynt å tenke nye tanker rundt fenomenet shopping, særlig når det gjelder image og stil.
Ofte kjøper vi nok nye ting fordi vi håper at de skal uttrykke til omverdenen hvem vi er. Klær, musikksmak osv. skal mellom annet kommunisere identiteten vår til andre, og det kan være fristende å kjøpe masse nytt i håp om å kunne uttrykke seg klarere gjennom stilen man har.
Men la oss snu det hele på hodet: Hva har du i skapet fra før som uttrykker noe helt annet? Har du spart på klær fra en fase i livet du egentlig er ferdig med? Står det CDer i hylla som du ikke lenger hører på? Det er kanskje på tide å kaste ut Absolute Music 12 hvis du egentlig bare gremmes når du minnes fjortisfestene og dessuten hører mest på metal.
Siden jeg nå ikke skal kjøpe noe nytt i hele februar, ser jeg på hvordan jeg kan forbedre meg gjennom å ta bort noe i stedet for å legge til. Så langt i februar har jeg kvittet meg med tre gensere, ett skjerf, tre CDer, fem DVDer, halvannet kilo notater fra studietiden og to kokebøker (de oppskriftene jeg faktisk bruker, fem stykker, har jeg tatt vare på). Det føles godt!
Jeg kaller dette omvendt shopping. Man kan få en mer gjennomført stil ved å rydde ut de tingene og klærne man har som feilkommuniserer i stedet for å kjøpe noe nytt.
Skulle man likevel ønske å kjøpe noe nytt senere, tør jeg påstå at man med et ryddig og oversiktlig utgangspunkt vil gjøre langt smartere kjøp: Når man vet hva man har, er det også lettere å vite hva man trenger – og hva man ikke trenger.
Miniflyt 