Jeg sier det bare med en gang: Det å søke seg mot en mer minimalistisk livsstil er ikke nødvendigvis det samme som å ha minimalistisk stil på interiøret. Det er nok en ganske vanlig misforståelse at man sammenblander disse to tingene, selv om det selvfølgelig finnes de som gjør begge deler også.
Hjemme hos oss ser det ganske “vanlig” ut. Det er stort sett ryddig og greit, men med en familie på tre i en liten leilighet er det ikke akkurat plass til store, tomme, hvite rom av den typen som man kan se i interiørmagasiner. Likevel har vi – etterhvert som skrotet finner veien ut døra – litt mer luft i hyllene enn før. Man kan kanskje også si at leiligheten har blitt mer funksjonell; vi finner oftere det vi leter etter, og det er mye mindre skrot som står i veien. Men det ser ikke ut som minimalismen i interiørmagasinene.
I dag tok jeg for eksempel grep og malte bakveggen i ei bokhylle som jeg mente hadde blitt litt for tom og luftig. Den lysegrå bakgrunnen fikk tingene som sto der til å se litt stusselige ut, og det er jo ikke derfor man rydder ut skrotet – for at det skal se kjipt ut. Jeg valgte en sterk og varm rosafarge, og resultatet kan du jo se her:
Nå synes jeg ikke det er så farlig om det bare ligger tre blader der, hylla ser jo superfin ut likevel. Det er minimalisme i praksis, om enn litt sprekere i uttrykket.
Miniflyt 