Minimalisme kan fort framstå som en øvelse i å si nei, i alle fall i begynnelsen når man bruker en del tid på å rydde ut det som man ikke lenger har bruk for og gjerne også setter på bremsene i butikken. Men, som jeg var inne på i forrige innlegg, så blir det etterhvert plass til noe annet i stedet for det man kutter ut. Selv prøver jeg å få mye tid til datteren vår, og jeg vil ha muligheten til å være spontan og kunne si ja til ting. Yoga står også høyt på lista over ting jeg gjerne vil ha mer tid til, og selvfølgelig liker jeg å reflektere og uttrykke meg gjennom å skrive.
Brooke skriver i bloggen Slow Your Home om akkurat dette i dag. I innlegget viser hun til en del eksempler, men det viktigste poenget etter min mening oppsummerer hun slik:
But this idea of simple living isn’t about withholding pleasures, going without joy or embracing a life of scarcity. It’s about setting yourself free.
Eksemplene hun så lister opp kan være inspirerende, men til syvende og sist handler det om å være fri til å fylle livet med det man selv finner givende. Slik sett kan idéen om minimalisme tilpasses etter behov og ulike livsfaser. Men felles for mange er kanskje at det å kjøpe pynteputer dagen lang kommer et godt stykke lenger ned på prioriteringslista om man får tid til å kjenne etter på hva man egentlig kunne tenke seg å gjøre her i livet.