Den lille sorte

Det nærmer seg julebord- og festsesongen, og jeg har tenkt litt på dette med antrekk. Uten at dette skal bli et flammende feministisk innlegg, så har jeg jo merket meg en viss forventning til at man skal ha nye kjoler hele tiden (i alle fall om man er kjendis, kongelig eller politiker, men også oss “vanlige kvinner” bør visst pynte opp lokalet og stå for variasjonen), mens mennene gjerne kjører samme dressen – kanskje med nytt slips – uten at noen kommenterer det. Det blir mange kjoler om man må bytte dem ut like ofte som menn bytter slips. Både lommeboka, miljøet og tiden man kaster bort på kjøpe kjoler dagen lang får lide her.

Men som minimalist går jeg for klassikeren, og skal dermed slite på samme svarte kjole ved alle festlige anledninger framover. Kanskje bytter jeg smykke på en god dag – ikke det at jeg har for mange av dem heller. Det verste er at jeg ikke egentlig tror at noen vil merke det om jeg bruker samme kjole hele tiden. Kanskje er forventningene størst til oss selv?

Advertisements

Stem blankt i butikken

I går fant jeg valgkortet mitt i postkassen. Jeg gikk selvfølgelig rett til rådhuset og forhåndsstemte så jeg slapp å ha det liggende hjemme i flere uker. Men det er ikke bare for å fortelle om min noe tvangspregede rydding fra i går at jeg skriver her i dag. Jeg har nemlig tenkt litt over dette med valg.

Jeg mener at det viktigste valget man kan delta i er summen av handlingene man gjør i hverdagen. Lommeboka er for eksempel full av stemmesedler i grønt, rødt, blått og gult (eller de eksister i elektronisk form). Det står tall på dem. Jeg tenker at det ikke er likegyldig hva man stemmer på. Kanskje stemmer man på rettferdig handel eller på økologisk jordbruk fordi det er blant hjertesakene? Stemmer man etter øynene eller nesen i fruktdisken? Stemmer man for eller mot palmeolje i kjeks, eller stemmer man helt i blinde uten å lese på etiketten? Stemmer man på overforbruk ved å raske alt nipset man ser ned i handlekurven? Eller stemmer man rett og slett feil, fordi man ikke fant det man helst ville ha og kjøper en middelmådig erstatning?

Man kan, og bør, reflektere litt rundt sitt eget forbruk. Jeg vil særlig fremheve det siste spørsmålet, for her synder jeg av og til selv. La meg bruke klær som eksempel (men det samme gjelder jo i alt fra matbutikken til møbelforretningen også). Det hender jo at jeg skal kjøpe meg noe, jeg sliter ut klær som alle andre. Men jeg finner ikke alltid det jeg hadde sett for meg på vei til butikken. Jeg har flere ganger endt opp med et plagg som ikke hadde den perfekte lengden eller fargen, men som var “godt nok”. Men det blir ikke mye brukt, og jeg føler meg ikke fantastisk i plagget, jeg føler meg bare “god nok”. Det duger til husbruk, liksom.

Ikke at jeg sikter på å se ut som en filmstjerne dagen lang heller, men denne unødvendige middelmådigheten vil jeg gjerne til livs. Når jeg står i fare for å stemme feil prøver jeg å tenke meg om. Må jeg for eksempel ha en ny genser nå, eller kan jeg holde ut og bruke de jeg har til neste sesong i håp om at jeg finner noe med mer kledelig farge eller snitt? Finner jeg ikke det jeg helst vil ha, stemmer jeg blankt og går tomhendt ut av butikken.

Pakk vekk vinterjakka, det er vår!

I vårt klima, med fire årstider, går det ikke an å være ekstrem-minimalist i klesveien. Man må nødvendigvis ha et par ulike jakker og sko/støvler, alt etter været, ellers blir det mildt sagt ukomfortabelt å oppholde seg utendørs store deler av året. Men man trenger ikke å ha alt fremme til enhver tid!

Nå er endelig våren her, og det går an å legge vekk vinterjakka og vottene for denne gang. Husk forresten å vaske og stelle med vintertøyet før du pakker det vekk, så er det så mye greiere å finne det fram igjen når det går mot mørkere og kaldere tider igjen. Selv foretrekker jeg å pakke alt ned i en eske som jeg har stående i et skap, og jeg bruker den samme til sommer- og vintertøy siden det åpenbart ikke skal ligge der samtidig. Det er selvfølgelig mulig å lagre klær som ikke passer årstiden andre steder også, det viktigste er å få det ut av syne og ut av veien slik at man kan møte den nye årstiden uten alt for mye rot.

Så for å konkludere: Man må nødvendigvis ha nok tøy til å kunne møte de ulike årstidene etterhvert som året går, men sørg for at det kun er klær som faktisk blir brukt i den aktuelle sesongen som henger fremme. Da blir det oversiktlig og greit – og kanskje en ledig knagg til jakka til en besøkende også.