Koserydding

Det er rolige dager for tiden – mann og barn har reist utenlands og det er helt middels tempo på jobben. Endelig kan jeg koserydde!

Det er nesten litt merkelig å sette ord på det, men jeg liker å kunne sette på litt musikk og gjøre en helaften ut av å få nøstet opp i de mindre ryddeprosjektene i huset. Mellom annet har jeg i løpet av de siste par dagene sydd en liten revne i kjolen min, ordnet litt i papirer, kastet noen gamle brosjyrer og nå skal jeg rydde litt grundig på badet.

Det er liksom alle de småtingene man driver og irriterer seg over i hverdagen, men som man ikke får gjort noe med, og så hoper det seg litt opp. Da er det greit å ha leiligheten for seg selv noen dager! Det føles tilnærmet terapeutisk å få ordnet og ryddet i det ene prosjektet etter det andre, og når jeg reiser etter resten av familien på juleferie blir det godt å vite at ting er på stell til vi kommer hjem. Jeg har nemlig ikke tenkt å dra på ferie med stress i bagasjen.

Advertisement

Stressrydding og kontroll

I helgen har jeg virkelig stressryddet! Det har vært mye å gjøre i det siste, og når det hoper seg opp i hjernen og kalenderen er det godt å i alle fall få kontroll på de fysiske omgivelsene. For jeg tror nemlig denne stressryddingen handler om å gjenvinne følelsen av kontroll, og jeg innrømmer at jeg kanskje kompenserer litt for at jeg ikke har helt oversikten på alle områder til enhver tid. (Hvem har egentlig det?)

Ellers kan man nok diskutere det intelligente i å bruke mye tid på å rydde når det henger frister over hodet på en, men jeg trøster meg med at det finnes mindre sunne former for stressmestring enn å fjerne skrot og støv. Jeg føler jo også at jeg er litt mer produktiv når jeg i tillegg til å sitte i ryddige omgivelser også har en god dose rydderus i systemet, så kanskje er det ikke så dumt å hengi seg til litt stressrydding sånn i ny og ne?

På den andre siden ser jeg fram til å ha tid til koseryddingen, som det å bruke en time eller to på kun å sortere digitale bilder i bedagelig tempo over en kopp kaffe, men det er en annen historie.