Da er februar over, og med unntak av det ene skjerfet som overfalt meg i en butikk (ok, jeg hadde nok en finger med i spillet selv også), har jeg holdt forbruksfasten hele måneden.
Det har vært et interessant eksperiment, og jeg har lært et par ting om meg selv, penger og forbruk. I dag gikk jeg en runde i butikker for å øke vanskelighetsgraden på forbruksfasten siden det var siste dagen i februar, men det var rett og slett ingenting jeg hadde lyst på. Jeg så jo at butikkene hadde mange fine ting, men nå har jeg blitt så vant til å argumentere mot kjøpelysten at ingenting egentlig fristet i mer enn to sekunder før det gikk over.
Jeg har lært at jeg egentlig ikke trenger så veldig mange ting, og jeg har lært å skille bedre mellom ting jeg virkelig trenger og ting jeg bare har lyst på. Jeg har også lært at det er mye penger å spare på å forbruke mindre. Mange bekker små, osv.
Jeg har bestemt meg for ikke å videreføre forbruksfasten i mars, rett og slett fordi jeg mener at jeg ikke trenger det. Det er som tidligere nevnt ikke noen konkurranse i å “holde seg” lengst, så jeg velger snarere å ta med meg lærdommen videre i form av en slags livsstilsjustering: Ja, jeg kommer til å kjøpe ting i fremtiden, men langt i fra så mye som før.
Miniflyt 