Rødt lys

I trafikken, som i livet ellers, er man heldig om man treffer en “grønn bølge” og bare kan suse avgårde. Vanligvis møter vi på et rødt lys her og der.

Jeg er fotgjenger, og blir ofte stående i bergensregnet og vente på grønt lys. Reglene er kanskje litt mindre absolutte for fotgjengere enn for bilister, men jeg venter selv om det ikke er en bil i sikte og det høljer ned. Sånn har det ikke alltid vært, før stresset jeg nok litt mer med å komme meg videre, og smatt over gata om jeg hadde sjansen. Men for hva? Spare tre sekunder?

Jeg begynte å se på rødt lys som noe som bare er. Så har jeg tre sekunder til å puste dypt med magen og se på de som tripper over gata litt sånn “jeg vet at det er rødt lys, men jeg skynder meg veldig teatralsk så ingen kan anklage meg for å ta meg til rette selv om det er nettopp det jeg gjør”. (Jeg tror at jeg stresser litt mindre enn dem, i alle fall der og da, og det er litt deilig å tenke på.)

Dette er en slags vri på spørsmålet om glasset er halvfullt eller halvtomt. Det er hvordan man ser på saken, hvilken innstilling man har, som gir svaret på spørsmålet. Er rødt lys noe som bare irriterer, og som jeg må overkomme med alle mulige knep, eller er det en mulighet til å stoppe opp og bare kjenne etter? Noen ganger mener jeg det kan være sunt å slippe tak i behovet for å kontrollere omgivelsene, og heller kjenne regnet på kinnet eller vinden i håret.

Advertisement

Get some Headspace

Jeg lastet ned appen Headspace i går for å prøve det gratis tidagersprogrammet med mindfulnessøvelser. Nå er jeg bare helt frelst; den timinutterspausen hver dag trenger jeg.

En ting er mindfulness i seg selv, som på linje med minimalisme kan være et nyttig verktøy. Men det å definere et tidsrom hvor man bare gjør én ting er en god øvelse uansett hva man gjør. Det er fort gjort å prøve å multitaske, men man ender ofte bare opp med fragmentert “busywork”.

Det nytter for eksempel ikke å gå gjennom e-post samtidig som man skriver en presentasjon, alle avbrytelsene gjør at man mister tankerekkene og bruker lengre tid totalt. Gi deg selv lov til å fokusere på en ting om gangen, og la e-posten vente. Gjør mindre, og få gjort mer.

Fordelen med Headspace er at noen andre har definert pausen for en, det kan være lettere å komme i gang med singletasking-vanen om man har litt hjelp utenfra. Jeg slettet også en annen app først for å få plass til Headspace uten å føle at det kommer oppå alt annet. Men for noen kan det å laste ned og bruke en slik app oppleves som en ekstra forpliktelse mer enn det er nyttig, og da kan man bruke enklere teknikker. Hva med å nyte morgenkaffen uten annen distraksjon enn utsikten fra vinduet?