Gratis e-bok (engelsk) om alt skrotet du har.

Kom over denne på Ello i dag. Det er en kort, minimalistisk e-bok om at du har for mye skrot. Sjekk ut her: http://youhavetoomuchshit.com/download/ 

Advertisement

Ikkehandleliste

Jeg kom over en post på The Everyday Minimalist som tar opp dette med handlelister (her menes shopping, ikke dagligvarer), og hvordan det kanskje kan være lurere å skrive ikkehandleliste en gang i blant. For man kan jo bruke mye energi på å ønske seg ting og lese blader om klær og interiør og planlegge innkjøp og alt det der, men det å bare bestemme seg for at man for eksempel ikke trenger nye lysestaker på en god stund er en mer uvanlig øvelse.

Kanskje kan det å skrive ikkehandleliste også gi et pusterom fra det evige jaget etter noe mer og bedre? For å ta lysestake-eksempelet videre, så har jeg en lysestake og en telysholder. (Jeg kastet nettopp den nest siste telysholderen.) Lysestaken er riktignok kjøpt inn for et halvt års tid siden, men telysholderen er kanskje sju-åtte år gammel, og ikke sånn super-trendy. Men er den ikke god nok? Den gir et koselig lys, og den har vært med meg i flere leiligheter og hybler etterhvert. Må jeg ha en ny og bedre telysholder, eller flere? Jeg mener jo selvfølgelig at jakten på nye telysholdere og lysestaker kan settes på pause sånn inn i overskuelig fremtid.

Den samme tankegangen kan anvendes på mye annet. Jeg gjør et forsøk på å skrive en ikkehandleliste:

• lysestaker og telysholdere (Ingen overraskelse der.)
• bil (Bruker beina til jobb. Ikke har jeg lappen heller.)
• medlemskap på treningssenter (Se punktet over. Trener styrke på stuegulvet helt gratis også.)
• CDer, DVDer, skjønnlitteratur eller annen underholdning i fysisk format (Digitalt duger!)
• sminke, hudpleie og lignende produkter i minst et halvt år (Jeg erstatter det jeg går tom for, men jeg vil ikke kjøpe et produkt jeg ikke bruker fra før på et halvt år, og så tar jeg heller en ny vurdering. Kunne sikkert ha skrevet et eget innlegg om friheten fra det evinnelige prøve og feile-kjøret på skjønnhetsproduktfronten.)
• klær i minst et halvt år (Med mindre noe jeg trenger går i stykker, da erstatter jeg det.)
• notatbøker (Jeg innbiller meg ofte at jeg skal begynne å skrive dagbok, men etter to sider går jeg lei. Hver gang!)
• håndklær, kluter, sengetøy o.l. (Ikke det nærmeste året i alle fall.)

Nå er ikke dette noen konkurranse for å sjekke om jeg “kan klare det”, jeg tenker at listen er mer en øvelse i å la idéen om at man kan kjøpe seg til lykke, status, et bedre liv eller suksess ligge. Jeg tror at det å bestemme seg for å bruke krefter på andre prosjekter enn å skaffe seg flere og bedre ting kan være vel så nyttig om man vil oppnå noe her i livet. Ikke minst trenger vi alle en pause fra hamsterhjulet (hamstre-hjulet?) en gang i blant, et lite pusterom der andre ting enn ting kan få lov til å være viktige.

In a society be…

In a society bent towards consumerism, minimalism is counter-cultural. It uproots assumptions and challenges behaviors we’ve learned from others. It can be scary and mysterious—most new things are.

Sitatet er hentet fra artikkelen “10 Common Objections to Minimalism“.

Om å velge fritt

Nå er det et par måneder siden jeg ryddet ut de siste CDene mine. Jeg hører på mye mer forskjellig musikk nå enn før.

Nå er det nemlig jeg som bestemmer musikken, og ikke den jeg var i platebutikken for fem år siden. Selv om jeg har hatt Spotify i flere år, var det ikke før jeg kvittet meg med de fysiske CDene at jeg virkelig begynte å utnytte mulighetene der. 

Jeg prøver å sette fingeren på hva det er som gjør at jeg tar mer for meg av ulik musikk nå enn før, og det er ikke lett når jeg tar med i regnestykket at jeg ikke en gang hørte på CDene mine. De samlet bare støv, men likevel sto de i veien for at jeg fant ny musikk og utforsket nye band.

Kanskje har det med identitet å gjøre? Ved å kvitte meg med CDene kvittet jeg meg også med tanken om at jeg var en som hørte på “det og det”. Jeg leter gjerne opp den samme musikken på Spotify hvis behovet melder seg, men nå føler jeg meg fri til å gjøre det, og jeg setter like gjerne på noe helt nytt og annerledes som noe kjent. Faktisk føler jeg at det er litt som da jeg gikk på videregående og skulle finne “min” musikk og lette overalt, bare at jeg egentlig ikke har planer om å finne “min” musikk lenger. Jeg vil bare finne det som funker her og nå. Når jeg er lei, kan jeg bare bytte spilleliste, og det hoper seg ikke opp i hyllene selv om jeg finner noe nytt å høre på.

Det høres kanskje usentimentalt ut å ta så lett på dette med å kaste CD-samlingen, men til syvende og sist har jeg større opplevelser når jeg sjekker ut ny musikk og digger det, enn når jeg ser på CDer i en hylle. Jeg unner meg disse opplevelsene.

KØB IKKE MERE O…

KØB IKKE MERE OPBEVARINGSPLADS. Det er svindel og humbug. Det giver ikke mere plads. Men optager mere plads. Giver mere trang til at købe mere, tror jeg. For nu har man jo mere plads til at fylde i.

En viktig påminnelse fra Fru Langsom på Slow Living.

Minimalistisk veske?

Jeg prøver med jevne mellomrom å rydde i veska. Er det et sted hvor det hoper seg opp gjennom uka så er det nettopp der. Gamle kvitteringer og kinobilletter, hårklemmer og gudene vet hva har det med å formere seg på magisk vis i vesker.

Men jeg har likevel en del ting med meg rundt i hverdagen fordi det ville vært upraktisk å ikke ha det i veska. Skulle jeg for eksempel løpt hjem hver gang jeg trengte å smøre meg med håndkrem, eller er det verdt å slepe med seg en tube i veska? Det samme gjelder papirlommetørklær når jeg er forkjølet  eller tamponger for de dagene i måneden hvor det behøves. Noen ganger er det mer minimalistisk og mindre stress om man har enkelte ting med seg dit man skal.

Så jeg kommer nok aldri til å være en av dem som dropper veska og likevel har luftige lommer. Veska blir, men jeg kan i alle fall rydde ut papirlommetørklærne når jeg blir frisk igjen og ellers prøve å holde innholdet relevant og nyttig.

Men en ting klarer jeg meg uten, og det er trippelt opp av alt veskerot som ligger og slenger i tre ulike vesker (fordi det er “praktisk” når man skal bytte veske). Jeg har to vesker, og den som ikke er i bruk den dagen er helt tom. Fordelen er jo at jeg får gjennomgått alt veskerotet når jeg bytter veske, og da er det fort gjort å rydde også.

Så når det gjelder minimalisme og vesker har jeg landet på en middelvei som fungerer for meg. Jeg har litt mindre i veska i dag enn for en uke siden, fordi jeg har tenkt litt på dette de siste dagene, men de luftige lommene til Leo Babauta er nok fremdeles utenfor rekkevidde. Og det er helt ok.

Hva har du i veska?

Bloggkirkegårder

Det kan noen ganger se ut som at en minimalismebloggers liv følger en oppskrift omtrent som denne her:

• Man snubler over en blogg om minimalisme via en artikkel eller lignende
• Man leser bloggen, blir interessert og finner og leser flere blogger
• Man begynner å prøve ut minimalismen på sitt eget liv
• Når man har ryddet ut en del skrot og ræl blir man hektet
• Man leser enda flere blogger om emnet, og besøker de gamle favorittene jevnlig
• Man rydder ut enda mer
• Nå som livet begynner å bli mer oversiktlig og man kjenner de positive virkningene av å minimere det unødvendige fra livet sitt får man en formidlingstrang
• Man starter sin egen blogg om minimalisme, og deler erfaringer, tanker og refleksjoner gjennom denne
• Man rydder ut enda mer skrot, nå kommer man virkelig i siget
• Man blogger i vei om prosessen og rydder ut enda mer

Og så deler minimalismebloggerne seg: Noen blogger videre, går dypere inn i emnet og deler både refleksjoner, meninger og filosoferinger. Noen får “guru”-status, andre blir nesten kult-klassikere og noen forblir relativt anonyme. Men de skriver videre om minimalisme og relaterte emner.

Den andre gruppen slutter å blogge for å gjøre noe annet. De har ikke mer unødvendig å fjerne fra livene sine, så de legger ut på nye eventyr. Bloggen blir på en måte det siste man rydder ut av livet sitt for å kunne realisere andre drømmer. Men vi andre kan gjerne ta en titt i arkivene,  mange av bloggene ligger fremdeles på nett. Her er en liten oversikt over noen av de nedlagte/inaktive minimalismebloggene:

Zen Family Habits – Leo Babauta skriver fremdeles på zenhabits.net og mnmlist.com

simplify your life – Danny har lovet å komme tilbake, men han har ikke vært aktiv på en stund

miss minimalist – Francine Jay prioriterer barnet for tiden, men det postes fremdeles gjesteinnlegg fra Real Life Minimalists (altså “deg og meg”, man kan skrive inn)

100TC – Dave Bruno vil ikke poste mer på 100 Thing Challenge, men han skriver fortsatt på guynameddave.com

Far Beyond The Stars : The Archives – Everett Bogue er nå mer opptatt av noe han kaller augumented humanity (jeg har begrenset innsikt i emnet og vil ikke prøve meg på en forklaring), og har altså gått videre til nye prosjekter

Så, det var de jeg klarte å hoste opp i dag. Det vil alltid være noen som slutter å blogge, og nye stemmer kommer til. Selv håper jeg på flere norske/nordiske stemmer; jeg føler for eksempel at det fremdeles er et stykke å gå før vi har et velfungerende norsk/nordisk begrepsapparat for emnet minimalisme, så jeg håper på litt drahjelp. Jeg har forsøksvis oversatt clutter med skrot og de-/unclutter med å rydde ut, men det er nok mer å hente på språksiden enda. I mellomtiden kan vi ta en kikk i arkivene til de som har vært før oss.

Barn og leker

I går fikk jeg en hyggelig kommentar her på bloggen som også etterlyste mer om barn og leker i et minimalistisk perspektiv. Dette skriver jeg gjerne om! Jeg og samboeren har en jente på snart 13 måneder, og det har da blitt noen refleksjoner i løpet av det siste året. De viktigste poengene jeg har å bidra med når det gjelder leker/ting kan oppsummeres slik:

• ha færre leker totalt
• leke med en ting om gangen
• ha leker tilpasset barnets alder – rydd ut etterhvert
• kvalitet foran kvantitet
• gi barnet mer kjærlighet og færre ting

Disse punktene går litt inn i hverandre, for eksempel vil det nok lett bli færre leker om man går for kvalitet framfor kvantitet. Men det siste punktet vil jeg gjerne understreke litt ekstra. Det er ikke i utgangspunktet noen motsetning mellom kjærlighet og ting, men tidsklemma er reell for mange og foreldre kjøper seg kanskje ut av dårlig samvittighet til tider. Problemet er bare at det ikke hjelper (på lang sikt). Jeg er overbevist om at det viktigste vi kan gi barna våre er kjærlighet; jeg regner det blant basisbehov som mat og klær. Kjærlighet på barnespråk er tid. Man trenger ikke å slutte i jobben, men å bytte ut den ene nettavisen eller tilsvarende (det online strategispillet er IKKE din “zen garden” – det er et tidssluk, tro meg) med å sette seg på gulvet i ti minutter og bygge Duplo med barnet kan være en fin start.

Men jeg tror også vi som er foreldre kan bli flinkere til å minne oss selv på at barn faktisk ønsker å delta i voksenverdenen, med alle slags trivielle gjøremål som hører til. Datteren vår kommer løpende med ett og ett klesplagg når vi henger opp klær, og hun er ellers opptatt av alt som vi er opptatt av. Vi prøver å involvere henne når vi kan. Jeg tror mye kan gjøres til en lek, samtidig som det underbygger barnets følelse av tilhørighet og å bidra.

Men tilbake til lekekassen. For oss er det et slags mål å ha få, men gode, leker. Med unntak av lekematta og noen kosedyr har vi ikke flere leker enn hva som får plass i lekekassen. Det er heller ikke noe poeng for oss at alle lekene skal være tilgjengelige til enhver tid. Når hun vokser fra en leke ryddes den ut av lekekassen, og leker vi har som kanskje er litt over hennes alder tar vi fram av og til og prøver sammen med henne for å se om de kan få plass i lekekassen. Vi tømmer heller ikke hele lekekassen ut over gulvet på en gang, men lar henne ta ut ting selv i løpet av dagen. Jeg håper at vi har funnet en balanse der hun har nok å leke med uten å bli overveldet.

Til slutt vil jeg dele en blogg skrevet av mellom andre Leo Babauta: Zen Family Habits. Den har ikke vært oppdatert på lenge, men arkivet er fullt av gode artikler for videre lesing om barn, familie og minimalisme.

Minimalisme i praksis

Når man prøver å leve minimalistisk kan det være nyttig å se litt på hvilke ting som kan ha flere funksjoner, og hvilke ting man da i neste rekke kan kvitte seg med eller unngå å kjøpe. En god kjøkkenkniv kan for eksempel eliminere “behovet” for eggedelere og hvitløkspresser.

Men i dag vil jeg snakke om mandler. Fire mandler lindrer halsbrann like godt som en av de der digre tablettene fra apoteket. Den påstanden står jeg inne for, jeg var flittig bruker av begge løsninger da jeg var gravid. Men forskjellen på disse to alternativene er at når man ikke lenger har halsbrann har mandlene fremdeles en funksjon (som snacks eller ingrediens i mat), mens tablettene blir liggende å slenge. Tablettene har bare en funksjon, å lindre halsbrann, mens mandlene altså kan brukes til mer enn dette. Ofte er det slik at man gjerne har mandler fra før også, så da blir turen til apoteket ihvertfall overflødig.

Dette er bare ett eksempel på hvordan man kan omsette minimalistisk tankegang i praksis. En annen nøtt, valnøtten, kan brukes til å fikse små skraper i tremøbler og man slipper å skaffe seg et eller annet møbelprodukt som blir stående å skrote til boden etterpå. Tanken er den samme; multifunksjonelle ting = færre ting. Men eksemplene på hvordan man kan gjøre det i praksis er mange. Har du noen gode tips?

Stella, del 2

Siden Stella kom i butikkene på mandag har jeg fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra folk rundt meg, og jeg merker også en god økning i lesertallene her på bloggen, noe som er veldig gøy! Jeg håper jo også at dette med minimalisme etterhvert blir et emne som flere vil være med å diskutere og/eller prøve ut nå som Stella har løftet det fram.

Jeg ser i alle fall at tanker om minimalisme dukker opp på ulike steder i bladet, fra lederen til Guros verden på side 77 (Uttrykket “å tidskokettere” er jo bare helt genialt, og gratulerer med å ha ryddet ut hele 11 poser!) – og det var også veldig inspirerende å lese om makeup-artisten Anne Cecilie som lever med “få, men skikkelige ting”. Her sliter vi fremdeles på de billige hyllene fra studietiden, og skohylla har en skikkelig knekk, men når ting etterhvert skal skiftes ut går vi nok opp i kvalitet vi også.

Jeg har også reflektert litt rundt dette med å anvende minimalistiske prinsipper i yrkespraksisen sin etter å ha sett baderomsskapet til Anne Cecilie i bladet – her ser man jo for eksempel at hauger av rot ikke nødvendigvis et bevis på at man er en produktiv/kreativ/flink yrkesutøver, det kan være vel så viktig å være litt gjennomtenkt.

Jeg går ellers rundt med mange nye idéer for tiden, det å bli stilt gode spørsmål sparker jo i gang tankene. Snart kommer jeg til å ta opp en del minimalistiske dilemmaer her på bloggen, og jeg håper at det kan bli litt diskusjon rundt disse. Det handler jo på mange måter om å finne en balanse i livet, men hvor mye er for mye, og hvor lite er for lite?