“Oblications”

Jeg leste på bt.no her for noen dager siden om nyordet “oblications”. Det er satt sammen av ordene “obligations” og “vacations” og betegner fenomenet pliktreiser – det at vi bruker mye tid, penger og energi på å reise på ulike tilstelninger som vi egentlig ikke har lyst eller overskudd til å delta på.

Artikkelen viser til en amerikansk undersøkelse, men vi er nok skyldige i å reise på såkalte “oblications” her i landet også. Her er noen eksempler fra artikkelen:

Rundt halvparten av de spurte sier at de pliktoppfyllende har takket ja til invitasjoner til utenbys bryllup, bursdager, gjenforeninger, familietreff og annet de aller helst skulle stått over.

Kjenner vi oss igjen? Pliktfølelse kan være vanskelig å overkomme – det er jo så lenge siden vi møtte svigers, gjenforeningen blir jo ikke like hyggelig om ikke alle kommer osv. – og så reiser vi på denne tilstelningen, selv om vi kanskje heller ville brukt ferien til å utforske gatene i Barcelona uten en eneste oppføring i avtaleboken.

Jeg har selv takket nei til en invitasjon til gjenforening. Jeg hadde heldigvis andre planer på det tidspunktet, men jeg hadde heller ikke veldig lyst til å dra på gjenforeningen uansett. Jeg konkluderte med at dette er en periode i livet som ligger bak meg.

Dette var noen år før jeg begynte å interessere meg for begrepet minimalisme og det å føre en mer minimalistisk livsstil. Men nå kan jeg se tilbake og bedre forstå hvorfor jeg ikke dro på gjenforeningen. Pliktfølelsen var rett og slett svakere enn mitt behov for å selv definere meg selv og den retningen jeg ville gå her i livet. Jeg valgte bort noe, så jeg kunne velge noe annet.

Det er det minimalisme i bunn og grunn handler om – å fristille seg selv.

Advertisements

Lister

Lister kan være glimrende hjelpemidler når man ønsker en mer minimalistisk hverdag. Jeg lager for eksempel ofte lister over ting jeg må huske å gjøre. Det å få tanker ut av hodet og ned på papiret føles godt, og når man får ryddet alle framtidige oppgaver og prosjekter ut av hodet er det lettere å konsentrere seg om det man holder på med her og nå. 

Jeg tror listene mine fungerer godt fordi de er – åja, du gjetter det nok – minimalistiske. Det står få, men viktige, punkter på dem. Slik unngår man at viktige oppgaver drukner i alle de trivielle gjøremålene og blir glemt, og man tvinges også til å prioritere litt når man lager listene. Det er umulig å rekke alt.

Til syvende og sist er det listene som skal jobbe for deg, ikke omvendt.