Ikkehandleliste

Jeg kom over en post på The Everyday Minimalist som tar opp dette med handlelister (her menes shopping, ikke dagligvarer), og hvordan det kanskje kan være lurere å skrive ikkehandleliste en gang i blant. For man kan jo bruke mye energi på å ønske seg ting og lese blader om klær og interiør og planlegge innkjøp og alt det der, men det å bare bestemme seg for at man for eksempel ikke trenger nye lysestaker på en god stund er en mer uvanlig øvelse.

Kanskje kan det å skrive ikkehandleliste også gi et pusterom fra det evige jaget etter noe mer og bedre? For å ta lysestake-eksempelet videre, så har jeg en lysestake og en telysholder. (Jeg kastet nettopp den nest siste telysholderen.) Lysestaken er riktignok kjøpt inn for et halvt års tid siden, men telysholderen er kanskje sju-åtte år gammel, og ikke sånn super-trendy. Men er den ikke god nok? Den gir et koselig lys, og den har vært med meg i flere leiligheter og hybler etterhvert. Må jeg ha en ny og bedre telysholder, eller flere? Jeg mener jo selvfølgelig at jakten på nye telysholdere og lysestaker kan settes på pause sånn inn i overskuelig fremtid.

Den samme tankegangen kan anvendes på mye annet. Jeg gjør et forsøk på å skrive en ikkehandleliste:

  • lysestaker og telysholdere (Ingen overraskelse der.)
  • bil (Bruker beina til jobb. Ikke har jeg lappen heller.)
  • medlemskap på treningssenter (Se punktet over. Trener styrke på stuegulvet helt gratis også.)
  • CDer, DVDer, skjønnlitteratur eller annen underholdning i fysisk format (Digitalt duger!)
  • sminke, hudpleie og lignende produkter i minst et halvt år (Jeg erstatter det jeg går tom for, men jeg vil ikke kjøpe et produkt jeg ikke bruker fra før på et halvt år, og så tar jeg heller en ny vurdering. Kunne sikkert ha skrevet et eget innlegg om friheten fra det evinnelige prøve og feile-kjøret på skjønnhetsproduktfronten.)
  • klær i minst et halvt år (Med mindre noe jeg trenger går i stykker, da erstatter jeg det.)
  • notatbøker (Jeg innbiller meg ofte at jeg skal begynne å skrive dagbok, men etter to sider går jeg lei. Hver gang!)
  • håndklær, kluter, sengetøy o.l. (Ikke det nærmeste året i alle fall.)

Nå er ikke dette noen konkurranse for å sjekke om jeg “kan klare det”, jeg tenker at listen er mer en øvelse i å la idéen om at man kan kjøpe seg til lykke, status, et bedre liv eller suksess ligge. Jeg tror at det å bestemme seg for å bruke krefter på andre prosjekter enn å skaffe seg flere og bedre ting kan være vel så nyttig om man vil oppnå noe her i livet. Ikke minst trenger vi alle en pause fra hamsterhjulet (hamstre-hjulet?) en gang i blant, et lite pusterom der andre ting enn ting kan få lov til å være viktige.

Advertisements

Rødt lys

I trafikken, som i livet ellers, er man heldig om man treffer en “grønn bølge” og bare kan suse avgårde. Vanligvis møter vi på et rødt lys her og der.

Jeg er fotgjenger, og blir ofte stående i bergensregnet og vente på grønt lys. Reglene er kanskje litt mindre absolutte for fotgjengere enn for bilister, men jeg venter selv om det ikke er en bil i sikte og det høljer ned. Sånn har det ikke alltid vært, før stresset jeg nok litt mer med å komme meg videre, og smatt over gata om jeg hadde sjansen. Men for hva? Spare tre sekunder?

Jeg begynte å se på rødt lys som noe som bare er. Så har jeg tre sekunder til å puste dypt med magen og se på de som tripper over gata litt sånn “jeg vet at det er rødt lys, men jeg skynder meg veldig teatralsk så ingen kan anklage meg for å ta meg til rette selv om det er nettopp det jeg gjør”. (Jeg tror at jeg stresser litt mindre enn dem, i alle fall der og da, og det er litt deilig å tenke på.)

Dette er en slags vri på spørsmålet om glasset er halvfullt eller halvtomt. Det er hvordan man ser på saken, hvilken innstilling man har, som gir svaret på spørsmålet. Er rødt lys noe som bare irriterer, og som jeg må overkomme med alle mulige knep, eller er det en mulighet til å stoppe opp og bare kjenne etter? Noen ganger mener jeg det kan være sunt å slippe tak i behovet for å kontrollere omgivelsene, og heller kjenne regnet på kinnet eller vinden i håret.

Å gjøre ingenting

Det er utrolig hva man får gjort når man gjør “ingenting”. I dag, for eksempel, har jeg og samboeren gått en lang trilletur, vært på kaffedate, besøkt et mexicansk seilskip som ligger til kai i byen og vasket klær. Fremdeles har bare halve dagen gått!

kaffe

Jeg har tenkt litt på hva det er som gjør at man blir så effektiv av å gjøre “ingenting”. På travle dager går nemlig tiden fortere enn man klarer å henge med, man kan gjøre ting hele dagen og likevel stupe i seng uten å egentlig føle at man har gjort noe. Men så fort man planlegger en fridag, så er det som om man får så mye mer ut av de samme timene enn om man skulle hatt avtaleboken full.

Jeg begynner å mistenke at vi mennesker ikke er laget for å ha hundreognils gjøremål på timeplanen. I travle perioder merker jeg at mye tid går bort til nettaviser og andre småting, jeg utsetter gjøremål og kobler ut mellom øktene. Som student hadde jeg det aldri ryddigere eller renere enn i de verste eksamensperiodene, og det tror jeg ikke jeg var alene om. Jeg tror at det er fort gjort å søke tilflukt i enkle og relativt ubetydelige småoppgaver for å føle mestring når mengden av større gjøremål blir for overveldende.

Så det er kanskje ikke så rart at man fortere finner flyten på fridagene. Alt man gjør blir liksom en bonus når man ikke har planlagt noe, og man gjør nok også flere morsomme ting enn de dagene der man bare planlegger å gjøre “viktige” ting. I sum blir det kanskje et langt bedre utgangspunkt for produktivitet og kreativitet enn en overplanlagt, travel dag. Og man skal jo ha det gøy også!

Men som jeg var inne på i innlegget om feriefølelse – noen forpliktelser har man bare, det kommer man ikke utenom. Likevel tror jeg det er viktig å lage seg noen pusterom i løpet av uka der man gjør “ingenting”, ellers får man ikke gjort noe.

28 før 28

Når man har kommet et stykke på vei i prosessen med å rydde ut er det lett å stagnere. De tingene som helt åpenbart er skrot har forsvunnet, og man må begynne å se på “tvilstilfellene”, gjenstander med sentimental verdi og så videre.

I slike situasjoner der man vet at man vil kvitte seg med mer skrot, men ikke klarer å ta en avgjørelse når man står og skal rydde ut, føler jeg at små mini-utfordringer kan sparke igang prosessen igjen.

Jeg har gitt meg selv en mini-utfordring: Rydd ut 28 ting før 28-årsdagen! Motivasjonen min er at jeg kan møte et nytt år i livet med litt blankere ark.

Men mini-utfordringer kan være så mye, min “28 før 28”-utfordring er bare en av mange måter å utfordre seg selv på. Hva med å finne en ting som kan ryddes ut i hver reklamepause når du ser TV en kveld? (Bonus: Du slipper å se reklame.) Eller hva med å utfordre samboeren til å konkurrere om hvem som finner mest mulig skrot på ti minutter? Her er det bare kreativiteten som setter grenser. Det handler om å ha det gøy og finne gnisten igjen, så man kommer i mål og får det oversiktlige og ryddige hjemmet man ønsker og det pusterommet man trenger.

Velkommen

Med denne bloggen ønsker jeg å dele tanker og erfaringer på veien mot en mer minimalistisk livsstil. I den travle hverdagen trenger vi ikke flere ting, forpliktelser og mas. Vi trenger et pusterom så vi kan finne ro, glede, inspirasjon og flyt. Jeg mener at hverdagsminimalisme kan gi dette pusterommet.

Jeg leser selv mange engelskspråklige blogger om emnet, men jeg har savnet en norsk stemme. Derfor prøver jeg nå å skrive bloggen jeg selv vil lese. Jeg håper dere vil like den.

Image