2015 i 2015

Ingenting er som en god utfordring, og nå tror jeg at jeg har funnet en! 2015 in 2015 Decluttering Challenge handler rett og slett om å kvitte seg med 2015 ting i løpet av året! Rachel på Nourishing Minimalism gjorde det samme i fjor, men da med 2014 ting.

Jeg aner ikke om jeg har 2015 ting en gang, men i følge utfordringen hennes er reglene opp til hver enkelt, så jeg er motivert for å ta tak i litt digitalt skrot også. Særlig når det gjelder jobb har det hopet seg litt opp med gamle undervisningsopplegg og andre greier i ulike mapper, både på maskinen og i diverse nettskyer. Det blir vel fort noen hundre om jeg setter meg ned og organiserer alt dette, og jeg kan jo til og med risikere å bli litt mer effektiv og få litt bedre oversikt. Ikke verst for litt ryddejobb.

Om å velge fritt

Nå er det et par måneder siden jeg ryddet ut de siste CDene mine. Jeg hører på mye mer forskjellig musikk nå enn før.

Nå er det nemlig jeg som bestemmer musikken, og ikke den jeg var i platebutikken for fem år siden. Selv om jeg har hatt Spotify i flere år, var det ikke før jeg kvittet meg med de fysiske CDene at jeg virkelig begynte å utnytte mulighetene der. 

Jeg prøver å sette fingeren på hva det er som gjør at jeg tar mer for meg av ulik musikk nå enn før, og det er ikke lett når jeg tar med i regnestykket at jeg ikke en gang hørte på CDene mine. De samlet bare støv, men likevel sto de i veien for at jeg fant ny musikk og utforsket nye band.

Kanskje har det med identitet å gjøre? Ved å kvitte meg med CDene kvittet jeg meg også med tanken om at jeg var en som hørte på “det og det”. Jeg leter gjerne opp den samme musikken på Spotify hvis behovet melder seg, men nå føler jeg meg fri til å gjøre det, og jeg setter like gjerne på noe helt nytt og annerledes som noe kjent. Faktisk føler jeg at det er litt som da jeg gikk på videregående og skulle finne “min” musikk og lette overalt, bare at jeg egentlig ikke har planer om å finne “min” musikk lenger. Jeg vil bare finne det som funker her og nå. Når jeg er lei, kan jeg bare bytte spilleliste, og det hoper seg ikke opp i hyllene selv om jeg finner noe nytt å høre på.

Det høres kanskje usentimentalt ut å ta så lett på dette med å kaste CD-samlingen, men til syvende og sist har jeg større opplevelser når jeg sjekker ut ny musikk og digger det, enn når jeg ser på CDer i en hylle. Jeg unner meg disse opplevelsene.

Ut med det gamle!

Overgangen til et nytt år er en fin anledning til å gjøre regnskap og reflektere over hvor man har kommet og hvor man vil. Noen ganger må man ta farvel med noe for å kunne komme seg videre og klare å ta fatt på noe nytt. Andre ganger har man kanskje bare behov for å kjenne på det rituelle ved å kaste litt gammelt ræl på nyåret.

Rundt dette årsskiftet har det ikke vært store omveltninger for min del, dagene tikker og går med samme jobb, samme familie, samme hverdag. Men jeg har i alle fall tatt et symbolsk oppgjør med en kopp som jeg fikk i gave for lenge siden og ikke har brukt mer enn én gang. Den var hverken påfallende nydelig eller særlig behagelig å drikke av – så jeg har brukt andre kopper – og slik ble den stående og samle støv helt til i dag. Nå gikk den i søpla som en liten feiring av og påminnelse om at det er jeg som bestemmer i livet mitt. Uansett hvor velment en gave kan være, er det ingen som ønsker å gjøre andre til samvittighetsgisler over en kopp. Det er lov å skape seg et pusterom i sitt eget hjem, men for de fleste av oss er det nok en kneik man må komme seg over, og en øvelse som må repeteres. Så i anledning nyåret – ut med det gamle!