Gratis e-bok (engelsk) om alt skrotet du har.

Kom over denne på Ello i dag. Det er en kort, minimalistisk e-bok om at du har for mye skrot. Sjekk ut her: http://youhavetoomuchshit.com/download/ Skjermbilde 2015-01-24 kl. 13.24.39

Advertisement

Oktoberutfordringen – en oppdatering

Jeg begynte friskt den første oktober og har stått på i over to uker nå med å sortere ut utdaterte og lite relevante greier på jobben. Det har også røket noe skrot fra hyllene hjemme, men det er vel altså helst på arbeidsplassen min at jeg har fått ryddet i løpet av oktoberutfordringen. Og det er virkelig deilig å få ryddet pulten, jeg er mer produktiv når jeg ikke drukner i skrot.

Det gir også motivasjon å se resultater av ryddingen! Men nå begynner det å bli vanskelig. Det ser etterhvert greit ut på jobb, og hjemme har jeg jo ryddet jevnlig i lang tid. I dag skal jeg klare å kvitte meg med 16 ting, og jeg har vel fremdeles elleve igjen. Dagen er enda ikke over, så jeg kan fremdeles komme i mål, men det spørs om jeg står løpet ut hele måneden. Hvordan går det med dere?

Om å (ikke) angre

Jeg får noen ganger spørsmålet om jeg har angret på noe jeg har kastet. Svaret jeg pleier å gi er at det eneste jeg angrer på er at jeg har brukt så lang tid på å kvitte meg med mye av skrotet.

Men jeg har da også et par knep for at ikke ryddingen skal gå over stokk og stein (og det er derfor det ofte tar litt tid). Ting jeg er i tvil om havner nemlig gjerne i boden, hvor de får stå noen uker/måneder til jeg rydder der også. Når jeg da gjennomgår tingene på nytt har jeg som regel glemt alt sammen, og det som eventuelt skulle være av emosjonelle bånd til de ulike gjenstandene har forvitret. Veien til søpla er plutselig veldig kort!

Jeg har faktisk aldri tatt noen tvilstilfeller inn i varmen igjen, så jeg vurderer å bare kutte ut hele denne ordningen, men for de som lar seg rive litt lett med kan det være smart å ha en ordning som fanger opp de tingene man egentlig ikke burde ha kastet.

Ellers så hjelper det å rydde i korte økter (en hylle her og ett skap der) så man ikke blir altfor ruset på følelsen av å frigjøre seg fra skrotet. Rydd gjerne i skrotet til du kjenner en lettelse, men stopp før du kaster uerstattelige papirer og naboens katt i rydderusen.

Og skulle skaden være skjedd og du oppdager at du likevel trenger noe du har kastet, så pust med magen. Mest sannsynlig har du, dersom du har vært flink minimalist en stund, satt til side noen kroner som du ikke har brukt på nips og fjas. Jeg drister meg til å påstå at den som reflekterer over forbruket sitt bruker litt mindre enn de som ikke gjør det. Du har altså sannsynligvis råd til å kjøpe ny gravidbukse når du bærer fram attpåklatten, selv om du kastet en som var i god stand i fjor, sånn bare for å ta et eksempel. Det nytter ikke å sørge over spilt melk, så gled deg heller over at souvenirene du ikke kjøpte i ferien nå er disponible midler på konto som kan erstatte buksen.

Alle tingene mine / Ryddedag

I kveld har jeg hatt et aldri så lite ryddeprosjekt her hjemme. Først samlet jeg alle tingene mine i en haug. Her må jeg understreke at jeg ikke har inkludert felles ting som møbler og kjøkkenutstyr. Jeg har heller ikke inkludert en tursekk og to kofferter som står i boden. Men ellers er dette alt jeg eier. Når jeg hadde dratt alt ut av hyller og skap så det slik ut:

Image

Ikke ultra-minimalistisk (se også her eller her), men det fikk da plass på sengen. Så begynte den virkelige jobben – å gjennomgå hele haugen. Mye fant veien tilbake til hyller og skap igjen, men jeg fikk også ryddet ut en del ting. Jeg brukte bagasjevekten til samboeren for å måle resultatet, og totalt er det altså 6,8 kg mindre skrot i huset når jeg har lagt sammen det som er i kaste-posen og i Fretex-posen:

Image

Man ser ikke så godt hva som er oppi, men det var i alle fall et par sko, to jakker og noen bøker, og ellers litt småting. Jeg kommer neppe til å savne tingene denne gangen heller; hukommelsen begynner allerede å svikte når det gjelder hva mer som er oppi posene. Likevel har mye av skrotet overlevd flere tidligere rydderunder, så hva gjorde utslaget denne gangen, og hvorfor har jeg ikke ryddet ut disse tingene før?

Vel, det som skiller denne dagen fra tidligere ryddedager er først og fremst at jeg har gått gjennom ALT. Det er for eksempel lettere å kaste et par sko når man ser hele samlingen på en gang, og man kan sammenligne og se hvordan skoene fungerer (eller ikke fungerer) med resten av det man eier. Dessuten er man virkelig nødt til å bli ferdig før leggetid når man først har lesset ned hele sengen, og raske avgjørelser kan kanskje være riktigere siden man ikke rekker å bli sentimental. For meg ble det i alle fall veldig lett å bryte noen barrierer og endelig få ryddet ut de tingene som jeg har hatt på kanskje-listen litt for lenge.

For å oppsummere, så har dette vært en nyttig øvelse. Det er befriende å være kvitt enda flere ting, og jeg tror det vil være lettere å hoppe over kanskje-listen i fremtiden og bare rydde ut skrotet med en gang. Erfaringen viser jo at ting som har havnet på kanskje-listen før eller siden finner veien ut uansett. Det vil også være morsomt å lese dette innlegget på nytt om et års tid og se utviklingen – dette er første gang jeg samler alt jeg eier (med ovenfornevnte forbehold) på et bilde og med det dokumenterer et tverrsnitt av livet på denne måten. Samtidig lurer jeg jo også på når jeg skal møte den nedre grensen for hva jeg kan ha av ting. Hvor mange/få ting er det greit å leve med for å kunne ha en viss balanse i livet?

Å rydde ut en gang til

Det er lite som slår følelsen av å gå gjennom noen esker man trodde man hadde ryddet i for noen uker siden, og likevel få nesten en full bærepose med skrot som kan kastes!

Seriøst, man blir virkelig aldri ferdig med å rydde ut og kutte ned på skrotet. Det å gå over et område i huset for andre gang gjør at man kommer enda lengre i prosessen og får tatt litt mer vanskelige valg. Første gang man rydder skrot ut fra et skap eller en eske tar man gjerne det åpenbare først, og så blir “tvilstilfellene” liggende. Derfor er jeg en sterk tilhenger av å komme tilbake for en ny rydderunde senere. Da merker man fort hva som ikke har vært i bruk siden forrige gang, og avgjørelsen kan bli noe lettere.

Det kan kanskje også være litt sånn at det man tar unna i første rydderunde er skrot av den sorten som fort hoper seg opp igjen. I andre runde, hvis det ikke er altfor lenge siden forrige gang, kan man kanskje klare å gjøre mer varige endringer. For eksempel kan man rydde en bokhylle: Første gang går de gamle avisene, neste gang går boken du ikke har åpnet siden studietiden.

Det å grave dypere i skrotet mener jeg også er en fin måte å konfrontere seg selv på. Man må virkelig bestemme seg for hva som er viktig i livet sitt, og så gjøre valg deretter. Jeg finner dette veldig befriende, men samtidig litt skummelt. Det er kanskje derfor jeg fortsetter, nettopp fordi det er litt konfronterende og skummelt. Refleksjonene som kommer ut av denne prosessen er nyttige for meg, og det blir enklere å bryte gamle mønstre.

Men mest av alt føles det godt. Den posen med skrot kommer jeg ikke til å savne.

Reduce Month over all forventning

Siden jeg bestemte meg for at Reduce Month ville være en passelig utfordring for mai, har skrotet virkelig begynt å finne veien ut! Den opprinnelige utfordringen var å rydde ut 31 ting, men lista har blitt ganske mye lengre allerede:

4 telysholdere, 1 ring, 2 par øredobber, 3 smykker, 1 anheng, 1 genser, 5 souvenirmynter, 2 ark med glansbilder, 1 halvfullt ark med klistremerker, 20 CDer, 1 mappe, 12 bøker, 1 kaketine, 3 blader, 1 minikommode, 2 metallbokser, 1 fuktsluker, 3 kjøkkenredskaper og 2 utslitte kluter.

Totalt 66 ting!

Nå skal det sies at noe av dette kom fra boden, der vi legger ting vi er usikre på om vi skal beholde eller rydde ut. Men likevel, det føles veldig godt å få tatt en endelig avgjørelse på disse tingene også.

Det er også fint å se at det å gi seg selv en liten utfordring ofte kan være nok til å utløse et større skred. Når de “store” bloggerne innen minimalisme-feltet sier at man skal begynne i det små, tenker jeg at det har noe for seg også når man har kommet langt. Små, små steg, så kommer vi videre også når vi begynner å miste den første piffen.

Og resultatene begynner da også å vise seg. Det blir lettere og lettere å finne det vi trenger i hyller og skap, og det er veldig greit å holde det ryddig hjemme. Den dårlige samvittigheten over å ikke ha lest den og den klassikeren lettet som dugg for solen da bøkene ikke lenger sto i hylla og maste på meg. Jeg kjenner at jeg ser fremover i mye større grad enn før, i stedet for å henge igjen i fortiden. Så jeg fortsetter!