Baudelaire, rus og flukten fra tiden

Jeg er i det lyriske hjørnet i dag, og vil gjerne dele noen tanker om klassikeren “Berus dere!” av Baudelaire. Jeg vil gjerne understreke at det med “rus” ikke nødvendigvis er snakk om å bruke rusmidler, men at det like gjerne kan dreie seg om å fortape seg helt i noe man holder på med. Tenk flytsonen. Teksten er et prosadikt fra “gamle dager”, vi snakker 1800-tallet her, men jeg mener budskapet er aktuelt den dag i dag. Prosadiktet går som følger (i en norsk oversettelse):

Man bør alltid være beruset. Heri ligger hele spørsmålet. For ikke å føle tidens forferdelige byrde – som knekker dine skuldre og bøyer deg mot jorden – bør du beruse deg uten opphold. Men i hva? I vin, i poesi eller i dyd etter behag. Men berus deg. Og hvis du undertiden våkner på en slottstrapp, i det grønne gresset, i en grøft eller i den uhyggelige ensomheten i ditt kammer, og merker at rusen er mindre eller helt forbi, så spør vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret, alt det som flykter, jamrer, ruller, synger, taler – spør hvilken time det er. Og vinden, bølgen, stjernen, fuglen, uret vil svare deg: Det er rusens time! For ikke å være tidens forpinte slave, så berus deg; berus deg uten opphold! I vin, poesi eller dyd etter behag.

Hva er denne “tidens forferdelige byrde”? Hva gjør oss til “tidens forpinte slave[r]”? Hvordan henger tid og rus sammen?

Jeg tenker på hvordan vi haster videre i våre moderne liv; lykken er stadig rundt neste hjørne. Vi lever i fremtiden og bruker mer tid på å drømme og planlegge enn å kjenne etter hvordan vi har det. Vi bærer også fortiden med oss, både de gode og mindre gode minnene, og det tynger oss; det hindrer oss i å gripe nåtiden med begge hender. Men med rusen er det annerledes. Enten man ruser seg på alkohol eller opplevelser, det er noe med rusen som gjør at vi er tilstede her. .

I rusen kan man unnslippe den følelsen av å strekkes i spennet mellom fortid og framtid. Man kan flykte fra tiden.

Om jeg ikke nødvendigvis støtter Baudelaire i at vi alltid bør være i en tilstand av rus, så bør vi oppsøke den med jevne mellomrom. Finn flytsonen i arbeidet ditt, dyrk en interesse, glem deg i en bok eller grip meningen i det du holder på med. Forelsk deg! Eller, la gå, ta deg en øl eller tre. Rus kan være så mangt. La fortid være fortid og la framtiden komme av seg selv en liten stund. Vær her nå. Hvordan har du det?

Ting jeg klarer meg uten 3

Dette kommer ikke til å handle om en ting i betydningen fysisk gjenstand, men jeg synes det fortjener et avsnitt likevel. Jeg kan nemlig fint klare meg uten å lese ferdig en bok jeg har begynt på hvis jeg synes den er dårlig. Jeg klarer fint å slå av et kjedelig TV-program (vi har forresten ikke et TV-apparat, men ser litt på nett-TV) eller å gjøre museumsturen rask hvis det ikke var noe gøy likevel. Dere tar poenget: Det er ikke for sent å snu.

Grunnen til at jeg skriver om dette emnet er at jeg har hatt god nytte av å lese dette selv. For noen år tilbake var det nok for eksempel heller slik at jeg følte at jeg måtte lese ferdig en bok jeg hadde begynt på. Den kunne jo bli mer spennende etterhvert – tenk om jeg gikk glipp av det. Eller jeg hadde brukt penger på den, og følte at det var sløsing om jeg bare leste de første kapitlene.

Vel, jeg har lært at man ikke får pengene tilbake av å lese ferdig den kjedelige boken. Man bruker bare enda mer tid. Det er lov å stole på sin egen bedømmelse og legge fra seg den kritikerroste boken hvis man ikke liker den selv. Det finnes folk som forlater kinosalen hvis filmen er kjedelig. Selv har jeg ikke trengt å gjøre akkurat det enda, men likevel: Du har brukt hundre kroner på en billett – skal du bruke enda en time av livet ditt også på dette makkverket av en film? Det er lov å snu. Gå heller ut og gjør noe annet som du vet du vil sette pris på, og glem den dårlige samvittigheten.