Oppsummering: forbruksfaste

Da er februar over, og med unntak av det ene skjerfet som overfalt meg i en butikk (ok, jeg hadde nok en finger med i spillet selv også), har jeg holdt forbruksfasten hele måneden.

Det har vært et interessant eksperiment, og jeg har lært et par ting om meg selv, penger og forbruk. I dag gikk jeg en runde i butikker for å øke vanskelighetsgraden på forbruksfasten siden det var siste dagen i februar, men det var rett og slett ingenting jeg hadde lyst på. Jeg så jo at butikkene hadde mange fine ting, men nå har jeg blitt så vant til å argumentere mot kjøpelysten at ingenting egentlig fristet i mer enn to sekunder før det gikk over.

Jeg har lært at jeg egentlig ikke trenger så veldig mange ting, og jeg har lært å skille bedre mellom ting jeg virkelig trenger og ting jeg bare har lyst på. Jeg har også lært at det er mye penger å spare på å forbruke mindre. Mange bekker små, osv.

Jeg har bestemt meg for ikke å videreføre forbruksfasten i mars, rett og slett fordi jeg mener at jeg ikke trenger det. Det er som tidligere nevnt ikke noen konkurranse i å “holde seg” lengst, så jeg velger snarere å ta med meg lærdommen videre i form av en slags livsstilsjustering: Ja, jeg kommer til å kjøpe ting i fremtiden, men langt i fra så mye som før.

Advertisements

Tilståelse

Image

Jeg kjøpte et skjerf i dag. Omtrent halvveis i forbruksfasten har jeg rett og slett brutt reglene og kjøpt meg et skjerf. Det var i alle fall ikke et impulskjøp, da jeg har siklet på det i et par uker. Nå var det på salg, så da slo jeg rett og slett til, selv om jeg er midt i forbruksfasten.

Når det er sagt, så hadde jeg helt sikkert overlevd uten et nytt skjerf. Jeg har ganske mange skjerf fra før. Men de er alle i mørke farger, så jeg hadde lyst på et friskt og vårlig skjerf. Denne problemstillingen kalles ofte ‘want vs. need’ i mange engelskspråklige blogger om minimalisme som jeg leser, og det kan ofte være vanskelig å skille mellom hva man trenger og hva man har lyst på. Jeg innrømmer at jeg rett og slett bare hadde lyst på skjerfet, jeg trengte det ikke. Jeg tror det er viktig å være klar over dette skillet, så man ikke går rundt og lurer seg selv til å tro at man “trenger” alt mulig rart. Da kan mye unødvendig forbruk kamufleres, og vi kan tro at vi er kjempeflinke uten å være det. Jeg mener det er viktig å være litt bevisst når man kjøper noe, og ikke minst at man tør å være ærlig overfor seg selv.

Men hva nå? Jeg har kjøpt et skjerf, som jeg ikke en gang trengte. Det betyr ikke at jeg er mislykket og har feilet totalt og at jeg må kjøpe som en gal resten av måneden. Jeg merker på lommeboka at jeg tross alt har holdt fasten alle de andre dagene i februar, og det er mange dager igjen. Minimalisme er ikke svart/hvitt, enten/eller. Jeg fortsetter å rydde ut skrot fra skuffer og skap (jeg ryddet ut tre gamle skjerf i mørke farger da jeg kom hjem i dag), og jeg fortsetter forbruksfasten. Opp igjen!