Det gikk opp for meg her en dag at mye av skrotet som sniker seg inn døra har en skjult funksjon: Å utsette noe. Dette er man ikke nødvendigvis klar over selv – vi driver da vel ikke og saboterer vår egen fremgang? Men tenk over følgende eksempler:
Hvem har vel ikke kjøpt enda et ukeblad for å lese om en eller annen vidunderslankekur som man kanskje skal vurdere å begynne på en dag – i stedet for å bare ta trappa i stedet for rulletrappa i dag?
Mange kan kanskje kjenne seg igjen i det å stå på bokhandelen og kjøpe nye, fine penner og andre skrivesaker, som man gleder seg til å notere i margen med når man bare har funnet et nytt og flott pennal å ha det hele i – i stedet for å bare ta fatt på studiene i dag?
Jeg kan sikkert liste opp eksempler i det uendelige, men poenget er: Det å kjøpe seg til en utsettelse er bortkastede penger. Du har allerede nok kunnskaper til å begynne i dag. Du har allerede nok ting liggende rundt deg til å kunne begynne i dag. Du trenger bare å begynne.
Hvis planen er å begynne å trene, så er halvlitersflasker med vann eller din egen kroppsvekt mer enn godt nok som motstand, og du vet hvordan du går en tur eller tar noen armhevinger. Du trenger ikke dra til sportsbutikken for å kjøpe fancy utstyr eller lese om trening i ukesvis for i det hele tatt å begynne. Bare begynn! Kanskje finner du ut at du ikke en gang trenger treningsstrikker eller balanseballer etterhvert som du finner flyten uten alt dette utstyret?
Det viktigste poenget mitt i denne sammenhengen er at vi mennesker har nok ressurser i form av kunnskaper og ferdigheter til å være handlekraftige og engasjerte uten å måtte kjøpe ferdige løsninger på alt. Hvis vi kan stole mer på oss selv, tror jeg også at vi lettere ser hva slags produkter vi faktisk trenger og hva som bare tjener til å utsette et prosjekt eller gjøre det unødvendig komplisert (trenger man tusj i fire ulike farger for å tilegne seg pensum?).
Bare begynn – i dag!
Miniflyt 