Den andre store ryddebølgen

Siden jeg hadde min første store ryddebølge for et par år siden – da jeg blogget mer aktivt – har jeg holdt nivået ganske greit. Jeg har tatt noen runder i klesskapet eller bokhylla med jevne mellomrom, men jeg har ikke vunnet nytt land i kampen mot skrotet. På den andre siden har jeg kjøpt egen leilighet, tatt noen studiepoeng ved siden av jobb og gjort andre store løft.

Nå har jeg funnet roen i ny leilighet og funnet en form for rytme i livet, og jeg kjenner at jeg er klar for å komme videre i ryddingen. For eksempel fikk jeg slettet 3000 e-poster på to intense økter fordelt på to dager! Jeg har kun beholdt et par og tjue med viktig informasjon. Resten var enten reklame, som jeg slettet (og jeg meldte meg av listene), eller de inneholdt bilder og filer som jeg har systematisert i skyen min. Jeg tok også en runde i bildene på Facebook, der var det mye rart som hadde samlet seg opp over ti år! Hvor mange uklare bilder av akvariefisk fra London trenger man egentlig? (Svaret er null.)

Klesskapet fikk også en ny gjennomgang, denne gang med et mannlig blikk. En nyttig øvelse! Dessuten er det jo hyggelig å få hjelp, så ikke ryddingen blir et altfor ensomt strev.

En annen ting som fikk ekspressbillett ut av leiligheten var notatene fra de siste studiene jeg har gjennomført. Jeg må minne meg selv på at jeg ikke blir dummere av å kaste notater som jeg ikke leser. Kunnskapene må jeg uansett friske opp når jeg trenger dem, men da finnes det mer solide kilder enn det jeg har klart å knote ned dagen før eksamen.

Egentlig er mye av ryddingen en måte å  konfrontere og bekrefte seg selv på; jeg er fremdeles meg, også uten det-og-det synlige beviset på kompetanse. Opplevelsene mine er like ekte, selv om jeg ikke dytter bildene opp i fjeset på andre dagen lang. Det som teller er jo hvordan man møter hverandre i det daglige. Skal man være tilstede, og kunne se den andre, hjelper det å ikke ha hendene fulle av sitt eget.

Advertisement